Avvergingsplikten i praksis

Avvergingsplikten gjelder oss alle. Om en jobber med etterforskning av kriminalitet, behandler mennesker som har blitt utsatt for vold eller overgrep – eller selv har vært utsatt – så kan plikten bety mye. Det handler om å reagere på en måte som kan forhindre at vold og overgrep skjer.

– Vi spør oss selv, hvordan kunne dette pågå så lenge

Avvergingsplikten handler om å forhindre grove voldshandlinger og å stanse lidelse for de som utsettes. For politiet er det ikke uvanlig å spørre; hvordan kunne dette pågå så lenge.

Ståle Luther er seksjonsleder for etterforskningsseksjonen i Troms politidistrikt. Han var også medlem av barnevoldsutvalget, et utvalg som kom med flere konkrete forslag til hvordan man skal bistå barn som utsettes for vold.

Han har flere ganger følt på kroppen at noen burde sagt fra, men han opplever at folk har valgt å ikke gjøre noe for å hindre vold og overgrep, til tross for at de har visst hva som skjedde.

Les mer

– Det er sånn det må være

Avvergingsplikten innebærer valg som kan være vanskelige å ta, også for fagpersoner som leger og lærere.

Hensikten med avvergingsplikten er å forhindre at overgrep og vold skjer. For medisinsk personell har avvergingsplikten forrang foran taushetsplikten.

For mange som jobber i helsesektoren er balansen mellom hva som beskytter pasienten, og det som kreves gjennom avvergingsplikten svært vanskelig, og det er lett å tenke at man beskytter pasienten hvis man ikke varsler om noe som kan få negative konsekvenser. Men er det riktig valg?

Les mer

– Folk visste at noe var galt

Gjennom ti år ble Marius Bråtelund utsatt for seksuelle overgrep av sin far. I ettertid har han forstått at både naboer og leger hadde skjønt at «noe» var galt.

Marius var seks år gammel første gang han ble voldtatt av sin far. Overgrepene fortsatte til han var 16. Skammen gjorde at han aldri fortalte noen om det som pågikk, men både naboer og barnelegen forklarte i retten at de hadde sett tegn til at noe var galt, men de valgte å ikke melde sin bekymring verken til politi eller barnevern.

– Folk har visst at ting foregikk. Spesielt på skolen. Jeg hadde høyt fravær, og var lite aktiv i timene. Naboene har hørt at det har vært mye skrik og høye lyder, så jeg vet at folk har visst at det var noe som foregikk, forteller Marius Bråtelund.

Les mer