Avvergingsplikten i praksis

Avvergingsplikten gjelder oss alle. Om en jobber med og behandler mennesker som har blitt utsatt for vold eller overgrep – eller selv har vært utsatt – så kan plikten bety mye. Det handler om å reagere på en måte som kan forhindre at vold og overgrep skjer.

– Varsling bryter ikke nødvendigvis med tilliten

Mange opplever at det å varsle politi eller andre myndigheter er vanskelig, fordi man frykter at man bryter tilliten man er vist. Det stemmer ikke nødvendigvis, sier professor Kjartan Leer-Salvesen, som har forsket på tillit og varsling.

Avvergingsplikten ved vold og overgrep kan tvinge privatpersoner og fagfolk inn i vanskelige moralske dilemmaer, der de må ta valg som kan påvirke både en selv og personer man har et tillitsforhold til.

For eksempel kan man stå i et dilemma der en venninne forteller om at hun blir utsatt for grov vold over tid fra sin mann eller samboer, samtidig som hun krever at du ikke forteller noe videre. Dette kan være et tilfelle der avvergingsplikten gjelder.

Les mer

– Det er sånn det må være

Avvergingsplikten innebærer valg som kan være vanskelige å ta, også for fagpersoner som leger og lærere.

Hensikten med avvergingsplikten er å forhindre at overgrep og vold skjer. For medisinsk personell har avvergingsplikten forrang foran taushetsplikten.

For mange som jobber i helsesektoren er balansen mellom hva som beskytter pasienten, og det som kreves gjennom avvergingsplikten svært vanskelig, og det er lett å tenke at man beskytter pasienten hvis man ikke varsler om noe som kan få negative konsekvenser. Men er det riktig valg?

Les mer

– Folk visste at noe var galt

Gjennom ti år ble Marius Bråtelund utsatt for seksuelle overgrep av sin far. I ettertid har han forstått at både naboer og leger hadde skjønt at «noe» var galt.

Marius var seks år gammel første gang han ble voldtatt av sin far. Overgrepene fortsatte til han var 16. Skammen gjorde at han aldri fortalte noen om det som pågikk, men både naboer og barnelegen forklarte i retten at de hadde sett tegn til at noe var galt, men de valgte å ikke melde sin bekymring verken til politi eller barnevern.

– Folk har visst at ting foregikk. Spesielt på skolen. Jeg hadde høyt fravær, og var lite aktiv i timene. Naboene har hørt at det har vært mye skrik og høye lyder, så jeg vet at folk har visst at det var noe som foregikk, forteller Marius Bråtelund.

Les mer

Flere vet om plikten til å avverge ved vold og overgrep

En fersk spørreundersøkelse viser at forståelsen for hva avvergingsplikten innebærer, er stor.

Kjennskapen til avvergingsplikten har historisk vært lav. Nå viser en fersk undersøkelse at det er langt flere som kjenner til hva plikten innebærer, enn til selve begrepet “avvergingsplikt”.

Les mer