Toppbilde

Trygt samfunn – et ansvar for alle

Samfunnet vårt er avhengig av at vi bryr oss og tar vare på hverandre.

Derfor har alle i Norge avvergingsplikt. Vi har alle plikt til å avverge alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Om det ikke er trygt for deg å gripe inn har du likevel plikt til å varsle politiet.

Husk at avvergingsplikten alltid går foran taushetsplikten!

Plikten som kan redde liv

Å forhindre vold og overgrep kan redde liv og helse. Hvis du vet, eller tror at noen vil bli utsatt for vold eller overgrep, kan du ha avvergingsplikt. Det har du også hvis det er fare for at handlingen skal gjenta seg.

Avverging kan skje på flere måter, avhengig av alvoret i situasjonen og hvor mye det haster. Dersom det er mulig: Finn trygge løsninger sammen med den det gjelder.

Når har jeg avvergingsplikt?

Enkelte former for vold og overgrep har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge at skjer. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. På denne siden finner du oversikt over hvilke vold- og seksuallovbrudd du kan ha plikt til å søke å avverge, og hjelp til å vurdere hvorvidt du kan ha avvergingsplikt etter straffeloven.

Avvergingsplikten gjelder for alle, om du jobber med mennesker og har taushetsplikt, eller om du er en privatperson.

Du kan avverge ved å varsle politi, barnevern eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer. Når du skal avverge vold eller overgrep, er det viktig å samarbeide med den det gjelder – om det er et barn, en ungdom eller en voksen. Dialog og samarbeid må selvsagt tilpasses alder og modenhet, og vil kunne avhenge noe av hvor akutt situasjonen er. Det kan likevel være nyttig å ha som utgangspunkt at barn og voksne har samme behovet for informasjon, trygghet og kontroll over egen situasjon.

Her kan du lese mer om ulike handlingsalternativer hvis du må avverge.

Lurer du på om du har avvergingsplikt? Her er fem spørsmål som kan være til hjelp.

  1. Er det en alvorlig, straffbar handling?
    Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det er fare for voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, eller seksuelle overgrep mot barn. Dette er handlinger som er dekket av straffelovens paragraf 196.
  2. Vet eller mistenker du at handlingen kommer til å skje?
    Noen ganger vet du sikkert, andre ganger har du en vond mistanke. Det holder at du mener det er sannsynlig at handlingen vil skje. Da har du avvergingsplikt. Det har du også om du tror det er fare for at handlingen skal gjenta seg.
  3. Er det mulig å avverge handlingen?
    Dersom du kan, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Om handlingen allerede har skjedd har du plikt til å forhindre skader og andre konsekvenser av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv eller andre uskyldige for fare?
    Du har ikke avvergingsplikt dersom det innebærer å sette liv og helse i fare..
  5. Kan jeg avverge uten selv å bli tiltalt eller siktet?
    Ingen har plikt til å utsette seg selv eller  noen uskyldige for tiltale eller siktelse. Du må da forsøke å avverge på andre måter enn å varsle politiet. MERK at dette gjelder ikke dersom offeret er mindreårig og den som unnlater å avverge har omsorgsansvar for barnet.

    – Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten alltid går foran taushetsplikten, dersom du har det.

I akutte situasjoner og ved fare for liv, ring politiet på 112.
Du kan kontakte ditt lokale politi på 02800.
Er barn involvert, kontakt også barnevernet.

Når har jeg avvergingsplikt?

Denne korte animasjonsfilmen viser fem spørsmål du kan stille deg for å sjekke om du har avvergingsplikt etter straffeloven. Du får også vite litt om hvem du kan varsle.

Les mer om å avverge, og i samarbeid med den det gjelder, på “Hvordan avverge?”