Ansvar for å beskytte – plikt til å handle

Hvis du vet, eller tror, at noen kan bli utsatt for vold eller overgrep, har du en unik mulighet til å hjelpe. Du kan også ha en lovpålagt plikt til å forsøke å avverge at det skjer.

Avvergingsplikten gjelder oss alle, om vi jobber med mennesker og har taushetsplikt, eller er en privatperson. Denne siden kan være en guide for deg som kan komme i situasjoner hvor du lurer på om du har plikt til å avverge vold eller overgrep.

Når, og ved hvilke lovbrudd, har jeg avvergingsplikt?

Hvordan avverge, og hva er min rolle?

Noen plikter ved vold og overgrep

Plikten som kan redde liv

Å forhindre vold og overgrep kan redde liv og helse. Hvis du får kunnskap om, eller tror, at noen vil bli utsatt for vold eller overgrep, må du vurdere om du har avvergingsplikt.

Avverging kan skje på flere måter, avhengig av alvoret i situasjonen og hvor mye det haster. Dersom det er mulig: Finn trygge løsninger sammen med den det gjelder.

Bruk gjerne filmen som utgangspunkt for å tenke gjennom eller drøfte om tanten/den voksne kunne ha avverget på andre måter.

Avvergingsplikt?

Ifølge straffelovens paragraf 196 har vi alle plikt til å søke å avverge en rekke alvorlige lovbrudd vi får kunnskap om, eller tror at mest sannsynlig vil skje. Du kan avverge ved å varsle politi, barnevern eller på  annen måte søke å forhindre at handlingen skjer. Når du skal avverge vold eller overgrep, er det viktig å samarbeide med den det gjelder – om det er et barn, en ungdom eller en voksen. Dialog og samarbeid må selvsagt tilpasses alder og modenhet, og vil kunne avhenge noe av hvor akutt situasjonen er. Det kan likevel være nyttig å ha som utgangspunkt at barn og voksne har samme behovet for informasjon, trygghet og kontroll over egen situasjon.

Det kan være utfordrende å vurdere enkelte situasjoner, og hvorvidt du har avvergingsplikt etter straffeloven. Her er fem spørsmål du kan stille deg som kan være til hjelp hvis du lurer på om du har avvergingsplikt:

  1. Er handlingen listet opp i straffelovens paragraf 196?
    Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det kan skje mishandling i nære relasjoner, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn eller drap. Se oversikt over volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å avverge på plikt.no.
  2. Kommer handlingen til å skje?
    Det kan være du vet helt sikkert, men det holder at du mener det er sannsynlig. Du har også avvergingsplikt hvis det er fare for at det som har skjedd skal gjenta seg.
  3. Er det fortsatt mulig å forhindre at handlingen skjer?
    Hvis mulig, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Hvis handlingen allerede har skjedd, har du også plikt til å forhindre skader eller andre følger av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv, mine nærmeste eller noen uskyldige for fare?
    Plikten gjelder ikke dersom du må sette deg selv eller andre i fare for liv, helse og veldferd for å kunne avverge.
  5. Kan jeg avverge uten fare for selv å bli tiltalt eller siktet?
    Ingen har plikt til å anmelde seg selv, eller utsette seg selv, sine nærmeste eller noen uskyldige for “tiltale eller siktelse” for å kunne avverge.   

Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten går foran taushetsplikten, dersom du har det.

I akutte situasjoner og ved fare for liv, ring politiet på 112.
Du kan kontakte ditt lokale politi på 02800.
Er barn involvert, kontakt også barnevernet.

Når har jeg avvergingsplikt?

Denne korte animasjonsfilmen viser fem spørsmål du kan stille deg for å sjekke om du har avvergingsplikt etter straffeloven. Du får også vite litt om hvem du kan varsle.

For mer informasjon om hvordan du kan avverge, og i samarbeid med den det gjelder, se “Hvordan avverge?” og “Min rolle”.