Trygt samfunn – et ansvar for alle

Visste du at du kan ha en lovpålagt plikt til å prøve å stoppe vold og overgrep, enten ved å varsle eller på annen måte å avverge at det skjer?

Et trygt samfunn er avhengig av at vi alle engasjerer oss, og handler når vi skal.

Avvergingsplikten gjelder både for deg som privatperson og for deg som er pålagt taushetsplikt i jobben din. På plikt.no finner du informasjon om når avvergingsplikten gjelder og litt om hva du kan gjøre for å avverge.

Plikten som kan redde liv

Å forhindre vold og overgrep kan redde liv og helse. Hvis du får kunnskap om, eller tror, at noen vil bli utsatt for vold eller overgrep, må du vurdere om du har avvergingsplikt.

Avverging kan skje på flere måter, avhengig av alvoret i situasjonen og hvor mye det haster. Dersom det er mulig: Finn trygge løsninger sammen med den det gjelder.

Bruk gjerne filmen som utgangspunkt for å tenke gjennom eller drøfte om tanten/den voksne kunne ha avverget på andre måter.

Avvergingsplikt?

Enkelte former for vold eller overgrep er så alvorlige at du har en lovpålagt plikt til å søke å avverge at de skjer. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. På denne siden finner du oversikt over hvilke volds- og seksuallovbrudd du kan ha plikt til å avverge, og hjelp til å vurdere hvorvidt du kan ha avvergingsplikt.

Du kan avverge ved å varsle politi, barnevern eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer. Når du skal avverge vold eller overgrep, er det viktig å samarbeide med den det gjelder – om det er et barn, en ungdom eller en voksen. Dialog og samarbeid må selvsagt tilpasses alder og modenhet, og vil kunne avhenge noe av hvor akutt situasjonen er. Det kan likevel være nyttig å ha som utgangspunkt at barn og voksne har samme behovet for informasjon, trygghet og kontroll over egen situasjon.

Her er fem spørsmål du kan stille deg som kan være til hjelp hvis du lurer på om du har avvergingsplikt:

  1. Er handlingen listet opp i straffelovens paragraf 196? Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det kan skje mishandling i nære relasjoner, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn eller drap. Se oversikt over volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å avverge på plikt.no.
  2. Kommer handlingen til å skje?
    Det kan være du vet helt sikkert, men det holder at du mener det er sannsynlig. Du har også avvergingsplikt hvis det er fare for at det som har skjedd skal gjenta seg.
  3. Er det fortsatt mulig å forhindre at handlingen skjer?
    Hvis mulig, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Hvis handlingen allerede har skjedd, har du også plikt til å forhindre skader eller andre følger av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv, mine nærmeste eller noen uskyldige for fare?
    Plikten gjelder ikke dersom du må sette deg selv eller andre i fare for liv, helse og veldferd for å kunne avverge.
  5. Kan jeg avverge uten fare for selv å bli tiltalt eller siktet?
    Ingen har plikt til å anmelde seg selv, eller utsette seg selv, sine nærmeste eller noen uskyldige for “tiltale eller siktelse” for å kunne avverge. Du kan likevel ha plikt til å søke å avverge på andre måter enn gjennom anmeldelse til politiet. 

Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten går foran taushetsplikten, dersom du har det.

I akutte situasjoner og ved fare for liv, ring politiet på 112.
Du kan kontakte ditt lokale politi på 02800.
Er barn involvert, kontakt også barnevernet.

Når har jeg avvergingsplikt?

Denne korte animasjonsfilmen viser fem spørsmål du kan stille deg for å sjekke om du har avvergingsplikt etter straffeloven. Du får også vite litt om hvem du kan varsle.

For mer informasjon om hvordan du kan avverge, og i samarbeid med den det gjelder, se “Hvordan avverge?”