Plikten som kan redde liv

Å avverge alvorlige vold- og seksuallovbrudd kan redde liv og helse. Du som jobber i barnehage, skole og primærhelsetjenesten har en unik mulighet til å hjelpe noen som står i fare for å bli utsatt for vold eller overgrep. Du har også et lovpålagt ansvar for å forhindre at det skjer, eller at det gjentar seg. Ansvaret kalles avvergingsplikten. Her får du hjelp til å finne ut hva du skal gjøre og hvordan du kan avverge.

Få råd om hvordan du avverger

Din mulighet til å hjelpe

Lær mer om avvergingsplikten

Ansvar for å beskytte – plikt til å handle

Avvergingsplikten er et samfunnsansvar du har både som privatperson og yrkesutøver. Dessverre er det få som kjenner til den, ikke minst det at den overstyrer taushetsplikten du har som fagperson. Denne siden kan være en guide for deg som kan komme i situasjoner hvor du må handle.

Avverge?

Når du får kunnskap om vold og overgrep må du vurdere om du har avvergingsplikt og derved må melde fra til politi eller barnevern, eller avverge på annen måte. Bruk skjønn, søk eventuelt råd og stol på deg selv. Ved vold mellom voksne er det viktig å tenke gjennom hvorvidt barn også kan være involvert.

Hvordan avverge?

Har du god grunn til å frykte at et barn, en ungdom eller en voksen vil bli utsatt for grove volds- eller seksuallovbrudd skal du gripe inn og avverge. Det kan skje på flere måter. Du kan melde fra til politiet eller barnevernet, eller du kan avverge for eksempel ved å hjelpe en trussel- og voldsutsatt i sikkerhet.

Handlingsalternativer

Avhengig av alvoret i situasjonen, hvor mye det haster og utsattes alder vil du ha flere handlingsalternativer. Vær trygg på at det du gjør er egnet til å avverge.

Er det fare for liv og helse, kan det hende at det må handles raskt. Hvis mulig, spør og lytt til den det gjelder og samarbeid om å finne gode og trygge løsninger. Skal du stoppe vold eller overgrep som pågår i øyeblikket, eller det er overhengende fare for vold eller overgrep nært i tid, kan det sikreste og mest effektive være å kontakte politiet.

Du kan også avverge ved å hjelpe den som er voldsutsatt eller truet i sikkerhet, for eksempel på et krisesenter eller ved innleggelse i sykehus.

Å vurdere alternativer til å varsle politiet, er særlig aktuelt når du har grunn til å tro at det å kontakte politiet ikke fører til en rask nok reaksjon. Det kan også være aktuelt når den utsatte sterkt motsetter seg at politiet varsles, men kan bringes i sikkerhet på annen måte.

Husk også å vurdere hva du kan gjøre for å ta vare på og eventuelt beskytte den det gjelder inntil annen hjelp er etablert.

Barneverntjenesten skal alltid varsles når barn er involvert

Barn kan være involvert på flere måter:

  • ved at de selv utsettes for vold eller overgrep
  • ved at de opplever vold hjemme
  • ved at barnets omsorgsperson(er) utsettes slik at det går ut over deres omsorgsevne

Er avvergingsplikten utløst og barn involvert, skal barneverntjenesten varsles. Dette gjelder selv om politiet også er varslet eller barnet er brakt i sikkerhet. Avtal eventuelt med politiet eller andre hvem som skal melde fra til barneverntjenesten.

Sjekk rutiner, søk råd

Mange arbeidsplasser har egne rutiner for hvordan du skal gå fram når du skal melde til barneverntjenesten eller varsle politiet. Ledere eller andre der du jobber vil ofte ha et hovedansvar for å håndtere situasjoner der avvergingsplikten aktualiseres, og kan ha gode råd å gi.

Er du i tvil er en mulighet også å kontakte barneverntjeneste eller politi og få hjelp til å vurdere hvordan du kan gå fram. Avhengig av hvilken form for taushetsplikt du er underlagt, kan det i slike tilfelle være nødvendig eller hensiktsmessig å anonymisere saken.

Vær ryddig og tydelig

Når avvergingsplikten er utløst, er det viktig å samarbeide med den det gjelder – enten det er et barn, en ungdom eller en voksen.

Fortell hvorfor du er bekymret, og at du har plikt til å varsle, også selv om vedkommende ikke vil at du melder fra. Opplys om at hensynet til liv og helse går foran i slike situasjoner, og at det er du som har ansvaret når du har fått kunnskap som gjør at du frykter at alvorlige handlinger kan skje.

Vær tydelig og ryddig. Lytt til den du er bekymret for. Hvis det er mulig, avtal hva du forteller til hvem, hvordan og når og legg en plan for hvordan avverge skal skje. Hvis dere ikke blir enige, husk likevel å informere om hva du gjør og om den videre gangen i saken. Del ikke mer taushetsbelagt informasjon enn det som er nødvendig for å avverge.

Stol på deg selv

Det kan være vanskelig å vurdere hvor sannsynlig det er at noe vil skje, og også hvor akutt og farlig situasjonen kan bli.

Det at du kan miste kontakten med og tilliten fra den som har betrodd seg til deg hvis du melder mot vedkommendes vilje, kan bidra til å komplisere det hele. På den andre siden kan det skje at vedkommende føler seg lettet ved at du tar over ansvaret for å melde fra.

Kanskje mener lederen din at det ikke er nødvendig å avverge? Om andre kolleger ikke deler din oppfatning har du en individuell plikt til å avverge hvis du er sikker nok.

Det er aldri lett å avveie svært alvorlige situasjoner, men når det er nødvendig, må du stole på din egen vurdering og handle. Forsøk så godt du kan å hjelpe. Har du utvist godt skjønn, så har du gjort jobben din – selv om det skulle vise seg å være «falsk alarm».

Sjekkliste

  • Vurder informasjonen du har – husk at liv og helse går foran alt
  • Hvis mulig, snakk med og lytt til den det gjelder og søk å finne gode løsninger sammen
  • Fortell hvorfor du er bekymret og om plikten din til å avverge
  • Avtal hva du forteller til hvem, hvordan og når
  • Ikke del mer taushetsbelagt informasjon enn nødvendig
  • Kontakt politiet hvis akutt og farlig
  • Kontakt barnevernet når barn er involvert
  • Ivareta den utsatte inntil annen hjelp kommer
  • Er du sikker nok har du plikt til å avverge

Din rolle

Enkelte yrkesgrupper kommer oftere i situasjoner hvor det er aktuelt å avverge. Selv om du er fagperson er avvergingsplikten individuell og et personlig ansvar. Har du en overordnet som mener det ikke er «mest sannsynlig» at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du likevel plikt til å søke å avverge lovbruddet dersom du selv mener det er sannsynlig at det vil skje.

Ikon tilhørende Du som jobber i barnehageDu som jobber i barnehage

Dessverre blir noen barn utsatt for grov omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep. Som ansatt i barnehage kan du observere eller få informasjon som gjør at du frykter at alvorlige lovbrudd kommer til å ramme et barn. Avhengig av barnets alder, og hvis situasjonen ikke krever umiddelbar reaksjon, spør å lytte til det barnet kan fortelle. Forsøk å finne ut av hvor alvorlig situasjonen er og om det haster for barnet at noe skjer. Hvis, må du varsle barnevern og/eller politi, eller selv bringe barnet i sikkerhet. Husk at det du gjør må være egnet til å avverge og å beskytte barnet.

Hvis et barn forteller deg om noe vondt og vanskelig, kan nettopp du ha den kompetansen til å hjelpe som barnet ser etter og trenger. Hvis mulig, forsøk å følge opp barnet videre.

Verdt å merke seg
Når voksne forteller videre for raskt, kan barn bli redde å trekke tilbake det de har sagt, eller ikke fortelle mer. Det er viktig å bevare tilliten til barnet slik at barnet fortsetter å fortelle til de fagfolkene barnet trenger hjelp av.

Avhengig av barnets alder, ha dialog om mulige løsninger og hvem det er som kan hjelpe. Fortell videre i samarbeid med og på en trygg måte for barnet. Blir et barn redd hvis det er snakk om å kontakte barnevern eller politi, spør hvorfor. Forklar hva som vil kunne skje, og forsøk så langt som mulig å finne gode og trygge løsninger sammen med barnet.

Din personlige plikt

Det kan hende at arbeidsplassen din har egne rutiner for å varsle barnevernet eller politi, og at det er leder og/eller bestemte kollegaer som håndterer slike situasjoner. Dersom leder/kollegaer ikke mener det er grunnlag for å varsle, har du en individuell plikt til å avverge hvis du har fått kunnskap som gjør at du holder det som rimelig sikkert at noe alvorlig vil skje, eller at pågående overgrep eller mishandling vil fortsette.

Ikon tilhørende Du som jobber i skoleDu som jobber i skole

Skolebarn og skoleungdom blir dessverre ofre for vold og overgrep fra voksne. Noen ganger er det andre barn eller unge som er gjerningspersonene. Som ansatt på en skole får du et unikt innblikk i livene til mange barn og unge, og deres familier og nærmeste krets. Derfor kan du også oftere komme i en situasjon hvor du må avverge.

Avhengig av barnets alder, og hvis situasjonen ikke krever umiddelbar reaksjon, spør å lytte til det barnet kan fortelle og forsøk å finne ut av hvor alvorlig situasjonen er og om det haster for barnet at noe skjer. Hvis, må du gripe inn ved å varsle barnevernet og/eller politi, eller selv bringe barnet i sikkerhet. Husk at det du gjør må være egnet til å avverge handlingen og beskytte barnet.

Hvis et barn forteller deg om noe vondt og vanskelig, kan nettopp du ha den kompetansen til å hjelpe som barnet ser etter og trenger. Hvis mulig, forsøk å følge opp barnet videre.

Verdt å merke seg
Når voksne forteller videre for raskt, kan barn bli redde å trekke tilbake det de har sagt, eller ikke fortelle mer. Det er viktig å bevare tilliten til barnet slik at barnet fortsetter å fortelle til de fagfolkene barnet trenger hjelp av.

Avhengig av barnets alder, ha dialog om mulige løsninger og hvem det er som kan hjelpe. Fortell videre i samarbeid med og på en trygg måte for barnet. Blir et barn redd hvis det er snakk om å kontakte barnevern eller politi, spør hvorfor. Forklar hva som vil kunne skje, og forsøk så langt som mulig å finne gode og trygge løsninger sammen med barnet.

Din personlige plikt

Det kan hende at skolen din har egne rutiner for å varsle barnevernet eller politi, og at det er leder og/eller bestemte kollegaer som håndterer slike situasjoner. Dersom leder/kollegaer ikke mener det er grunnlag for å varsle, har du en individuell plikt til å avverge, hvis du har fått kunnskap som gjør at du holder det som rimelig sikkert at noe alvorlig vil skje, eller at pågående overgrep eller mishandling vil fortsette.

Ikon tilhørende HelsepersonellHelsepersonell

Hvis flere griper inn når barn, voksne og eldre står i fare for å bli utsatt for grov vold eller grove overgrep, vil vi kunne hindre tap av liv og helse. Du som jobber på legekontor, sykehjem eller leverer andre daglige helsetjenester kan få kjennskap til at noe alvorlig vil skje. Da har du en unik mulighet til å forhindre vold og overgrep, og å hjelpe.

Forhindre vold og pågående overgrep

Det kan være krevende å vurdere enkelte situasjoner og avveie forskjellige hensyn opp mot hverandre. Noen ganger krever situasjonen at det handles raskt, andre ganger er det naturlig at du skaffer deg mer informasjon før du kontakter politiet eller barnevernet.

Avhengig av situasjon og alder til den det gjelder, ha dialog om mulige løsninger og hvem det er som kan hjelpe. Fortell videre i samarbeid med og på en trygg måte. Blir personen redd hvis det er snakk om å kontakte barnevern eller politi, spør hvorfor. Forklar hva som vil kunne skje, og forsøk så langt som mulig å finne gode og trygge løsninger sammen med den utsatte.

Individuell plikt til å avverge

Om andre kolleger ikke deler din oppfatning har du en individuell plikt til å avverge hvis du er sikker nok. Da skal du ikke ta hensyn til eventuelle sanksjoner fra gjerningspersonene eller bekymring for å miste kontakten med pasienten. Det er pasientens liv og helse som står i fremste rekke. Det samme gjelder om pasienten er omsorgsperson og du frykter at barnas liv og helse står i fare.

Plikter ved vold og overgrep

Ulik forståelse og praktisering av regler om taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergingsplikt kan i noen tilfeller være til hinder for å kunne gi volds- og overgrepsutsatte god nok hjelp. Det kan også skape utfordringer i samarbeid mellom fagpersoner og yrkesgrupper som har økt sjanse til å forhindre alvorlig vold og overgrep. Her finner du informasjon om hvilke plikter som gjelder når.

Ikon tilhørende AvvergingspliktenAvvergingsplikten

Vi har alle en plikt til å forhindre at alvorlige straffbare handlinger skjer, både på jobb og i fritiden.

Gjelder også deg som fagperson

Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Den generelle avvergingsplikten gjelder også deg som fagperson.

Plikt til å avverge følger og skader

Dersom handlingen allerede er begått, har du avvergeplikt bare når du regner det som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil gjentas. Du har også plikt til å avverge hvis du ved å varsle kan forhindre at en allerede inntrådt skade forverre seg til en alvorlig skade.

Brudd på avvergingsplikten

Hvis du unnlater å avverge et alvorlig lovbrudd, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når plikten ikke kan oppfylles uten å utsette deg selv, dine nærmeste eller noen uskyldig i fare for liv og helse.

Les lovteksten til §196 på lovdata.no

Ikon tilhørende Avvergingsplikten går foran taushetspliktenAvvergingsplikten går foran taushetsplikten

Som helsepersonell eller ansatt i skole og barnehage, må du som hovedregel  overholde taushetsplikten din, med mindre det foreligger samtykke eller det er hjemmel som opphever taushetsplikten din, slik som opplysningsplikt til barnevernet eller avvergingsplikt.

Ansatte i kommunale og private barnehager er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og barnehageloven.

Lærere og ansatte i den offentlige skole er  pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og opplæringslova. Det samme er ansatte i friskoler (privatskoler).

Helsepersonell og ansatte i helse- og omsorgstjenesten er pålagt taushetsplikt etter helsepersonelloven. Taushetsplikten gjelder også elever og studenter under opplæring.
Du kan lese mer om taushetsplikt, samtykke og unntak fra taushetsplikten på helsedirektorates nettsider.

Ikon tilhørende Opplysningsplikten («meldeplikten»)Opplysningsplikten («meldeplikten»)

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn

  • blir mishandlet hjemmet
  • blir utsatt for overgrep, alvorlig omsorgssvikt, kjønnslemlestelse
  • viser vedvarende alvorlige atferdsvansker

Du har også en plikt til å svare når barneverntjenesten ber om opplysninger. Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte og helsepersonell har.

Hvis du ønsker råd om du bør melde fra om en bekymring du har, kan du ringe til en barneverntjeneste og drøfte saken anonymt.

Oversikt over kommunale barneverntjenester

Opplysningsplikten til barneverntjenesten er individuell. En del arbeidsplasser har gjennomarbeidede og klare rutiner for hvordan man skal melde – sjekk om det foreligger egne rutiner på din arbeidsplass.

Dersom du tror omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene, skal de ikke varsles om at du melder barnevernet.

Du kan lese mer om hvordan å melde til barnevernet på bufdir.no

Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4, og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 22, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33.