Plikten som kan redde liv

Hvis du får vite om at noen står i fare for å oppleve vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, har du mulighet til å hjelpe. Visste du at du også kan ha en lovpålagt plikt til å forsøke å hindre at det skjer?

Vi har alle avvergingsplikt ved alvorlige straffbare handlinger. Å kjenne til denne plikten kan bidra til å forhindre at vold og overgrep skjer, og at noen lider overlast. På plikt.no finner du informasjon om avvergingsplikten og litt om hvordan du kan avverge.

Avvergingsplikten

Du har avvergingsplikt når du får vite om at et alvorlig lovbrudd kommer til å skje. Du har også avvergingsplikt hvis du tror det er svært sannsynlig at lovbruddet vil skje.
Har handlingen allerede skjedd, kan du ha plikt til å avverge skader og følger av handlingen. Et eksempel er hvis du skulle se en person stikke en annen med kniv, eller skade noen på en måte som kan være livstruende. Da har du plikt til å varsle andre for å skaffe hjelp.
Du kan også ha avvergingsplikt hvis du vet at det allerede har skjedd vold eller overgrep, og du er redd for at volden eller overgrepene vil gjenta seg.
Oversikt over hvilke volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å søke å avverge, finner du på siden Avvergingsplikt?

Noen situasjoner krever at du gjør noe med én gang. Andre ganger har du kanskje mulighet til å snakke med den det gjelder. Da kan du lytte og stille spørsmål. Prøv å finne ut hvor alvorlig situasjonen er, og om det haster for den det gjelder at noe skjer. Forsøk sammen å finne trygge løsninger.

Hvis det haster å gjøre noe, må du varsle barnevern og/eller politi. Du kan også selv bringe den utsatte i sikkerhet, for eksempel på et krisesenter.

For mange er det vanskelig å fortelle om vold og overgrep, spesielt hvis det er gjort av noen som står deg nær. Det er ikke sikkert at de klarer å fortelle om det med én gang. Derfor kan det være nødvendig å spørre flere ganger og vise at du fortsatt gjerne vil hjelpe.

Søk råd

Kontakt barnevernstjenesten eller politi på 02800 om du er i tvil. Forklar situasjon og be om hjelp  til å vurdere hvordan du kan gå frem. Du kan være anonym og trenger ikke å oppgi eget eller andres navn .

Er du voksen og bekymret for et barn, kan du også kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Et krisesenter eller en helsesykepleier kan også gi råd, avhengig av hvem det er som er i fare og hvor mye det haster for den det gjelder at noe skjer.

Se også siden Hvordan avverge?