- Varsling bryter ikke nødvendigvis med tilliten

Mange opplever at det å varsle politi eller andre myndigheter er vanskelig, fordi man frykter at man bryter tilliten man er blitt vist. Det trenger ikke nødvendigvis å skje, sier professor Kjartan Leer-Salvesen, som har forsket på tillit og varsling.

Avvergingsplikten ved vold og overgrep kan tvinge privatpersoner og fagfolk inn i vanskelige moralske dilemmaer, der de må ta valg som kan påvirke både en selv og personer man har et tillitsforhold til.

For eksempel kan man stå i et dilemma der en venninne forteller om at hun blir utsatt for grov vold over tid fra sin mann eller samboer, samtidig som hun krever at du ikke forteller noe videre. Dette kan være et tilfelle der avvergingsplikten gjelder.

Om man skal etterkomme venninnens ønske, eller om man skal varsle politiet, kan være vanskelig å ta stilling til – men ifølge en som har forsket på dette, skal man ikke være så redd for å varsle og avverge, som man kanskje skulle tro.

Professor Kjartan Leer-Salvesen ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda har forsket på avverging og tillit i sin doktorgradsavhandling «På tilliten løs? En studie av læreres og presters skjønnsutøvelse i spenningen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt».

– Som privatperson og profesjonsutøver er plikten til å avverge en svært viktig del av sikkerhetsnettet som er satt opp for å verne sårbare grupper i samfunnet vårt. Min forskning viser at profesjonsutøvere kan ha en del tanker og holdninger om tillit som til slutt kan hindre bruk av avvergeplikten, sier Leer-Salvesen.

Han forteller at resultatene fra hans egen forskning langt på vei avviser at tilliten svekkes, stikk i strid med det mange tenker.

– Min forskning viser at tilliten ikke nødvendigvis er truet, selv om man velger å varsle om mishandling og overgrep. Jeg har skrevet en kunnskapsoversikt som tyder på at flertallet av voldsutsatte støtter avvergeplikten og ønsker at hjelpeapparatet varsler. Mitt standpunkt er at avvergeplikten er viktigere enn å forsøke å bevare den tilliten.

I en spørreundersøkelse gjennomført for Plikt.no av YouGov viser det seg at et stort flertall av de spurte svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten, når de får lese en beskrivelse av plikten.

Hele 75 prosent av fagfolk innen helse, utdanning og barne- og ungdomsarbeid svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten når de leser beskrivelsen av den. Dette er 31 prosent flere enn antallet (44 prosent) som svarer at de kjenner til avvergingsplikten uten å ha lest beskrivelsen.

Tross positive funn, mener Leer-Salvesen det er behov for å øke kjennskap og kunnskap om avvergingsplikten betraktelig. Det gjelder også forholdet til andre plikter fagfolk har når det kommer til personer som lever med overgrep og vold.

– Jeg tror bildet er betydelig grellere enn det denne undersøkelsen viser. Det er for dårlig kunnskap om temaet og mange misforståelser om forholdene mellom for eksempel taushetsplikt og avvergeplikt, mener Leer Salvesen.

Lurer du på om du har avvergingsplikt? Her er fem spørsmål som kan være til hjelp.

1. Er det en alvorlig, straffbar handling?
   Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det er fare for voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, eller seksuelle overgrep mot barn. Dette er handlinger som er dekket av straffelovens paragraf 196.
2. Vet eller mistenker du at handlingen kommer til å skje?
   Noen ganger vet du sikkert, andre ganger har du en vond mistanke. Det holder at du mener det er sannsynlig at handlingen vil skje. Da har du avvergingsplikt. Det har du også om du tror det er fare for at handlingen skal gjenta seg.
3. Er det mulig å avverge handlingen?
   Dersom du kan, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Om handlingen allerede har skjedd har du plikt til å forhindre skader og andre konsekvenser av den.
4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv eller andre uskyldige for fare?
   Du har ikke avvergingsplikt dersom det innebærer å sette liv og helse i fare..
5. Kan jeg avverge uten selv å bli tiltalt eller siktet?
   Ingen har plikt til å utsette seg selv eller  noen uskyldige for tiltale eller siktelse. Du må da forsøke å avverge på andre måter enn å varsle politiet. MERK at dette gjelder ikke dersom offeret er mindreårig og den som unnlater å avverge har omsorgsansvar for barnet.
   
   – Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten alltid går foran taushetsplikten, dersom du har det.

I akutte situasjoner og ved fare for liv, ring politiet på 112.
Du kan kontakte ditt lokale politi på 02800.
Er barn involvert, kontakt også barnevernet.