Kjartan Leer-Salvesen. Fotograf Jan Ivar Vik

- Varsling bryter ikke nødvendigvis med tilliten

Bilde av Kjartan Leer-Salvesen
Kjartan Leer-Salvesen. Fotograf. Jan Ivar Vik

Mange opplever at det å varsle politi eller andre myndigheter er vanskelig, fordi man frykter at man bryter tilliten man er vist. Det stemmer ikke nødvendigvis, sier professor Kjartan Leer-Salvesen, som har forsket på tillit og varsling.

Avvergingsplikten ved vold og overgrep kan tvinge privatpersoner og fagfolk inn i vanskelige moralske dilemmaer, der de må ta valg som kan påvirke både en selv og personer man har et tillitsforhold til.

For eksempel kan man stå i et dilemma der en venninne forteller om at hun blir utsatt for grov vold over tid fra sin mann eller samboer, samtidig som hun krever at du ikke forteller noe videre. Dette kan være et tilfelle der avvergingsplikten gjelder.

Dilemmaet om man skal etterkomme venninnens ønske, eller om man skal varsle politiet, er vanskelig å ta stilling til – men ifølge en som har forsket på dette, skal man ikke være så redd for å varsle og avverge, som man kanskje skulle tro.

Professor Kjartan Leer-Salvesen ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda har forsket på avverging og tillit i sin doktorgradsavhandling «På tilliten løs? En studie av læreres og presters skjønnsutøvelse i spenningen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt».

– Som privatperson og profesjonsutøver er plikten til å avverge en svært viktig del av sikkerhetsnettet som er satt opp for å verne sårbare grupper i samfunnet vårt. Min forskning viser at profesjonsutøvere kan ha en del tanker og holdninger om tillit som til slutt kan hindre bruk av avvergeplikten, sier Leer-Salvesen.

Han forteller at resultatene fra hans egen forskning langt på vei avviser at tilliten svekkes, stikk i strid med det mange tenker.

– Min forskning viser at tilliten ikke nødvendigvis er truet, selv om man velger å varsle om mishandling og overgrep. Jeg har skrevet en kunnskapsoversikt som tyder på at flertallet av voldsutsatte støtter avvergeplikten og ønsker at hjelpeapparatet varsler. Mitt standpunkt er at avvergeplikten er viktigere enn å forsøke å bevare den tilliten.

I en spørreundersøkelse gjennomført for Plikt.no av YouGov viser det seg at et stort flertall av de spurte svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten, når de får lese en beskrivelse av plikten.

Hele 75 prosent av fagfolk innen helse, utdanning og barne- og ungdomsarbeid svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten når de leser beskrivelsen av den. Dette er 31 prosent flere enn antallet (44 prosent) som svarer at de kjenner til avvergingsplikten uten å ha lest beskrivelsen.

Tross positive funn, mener Leer-Salvesen det er behov for å øke kjennskap og kunnskap om avvergingsplikten betraktelig. Det gjelder også forholdet til andre plikter fagfolk har når det kommer til personer som lever med overgrep og vold.

– Jeg tror bildet er betydelig grellere enn det denne undersøkelsen viser. Det er for dårlig kunnskap om temaet og mange misforståelser om forholdene mellom for eksempel taushetsplikt og avvergeplikt, mener Leer Salvesen.

Her er fem spørsmål du kan stille deg som kan være til hjelp hvis du lurer på om du har avvergingsplikt etter straffeloven:

  1. Er handlingen listet opp i straffelovens paragraf 196? Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det kan skje mishandling i nære relasjoner, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn eller drap. Se oversikt over volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å avverge på plikt.no.
  2. Kommer handlingen til å skje?
    Det kan være du vet helt sikkert, men det holder at du mener det er sannsynlig. Du har også avvergingsplikt hvis det er fare for at det som har skjedd skal gjenta seg.
  3. Er det fortsatt mulig å forhindre at handlingen skjer?
    Hvis mulig, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Hvis handlingen allerede har skjedd, har du også plikt til å forhindre skader eller andre følger av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv, mine nærmeste eller noen uskyldige for fare?
    Plikten gjelder ikke dersom du må sette deg selv eller andre i fare for liv, helse og veldferd for å kunne avverge.
  5. Kan jeg avverge uten fare for selv å bli tiltalt eller siktet?
    Ingen har plikt til å anmelde seg selv, eller utsette seg selv, sine nærmeste eller noen uskyldige for “tiltale eller siktelse” for å kunne avverge. Du kan likevel ha plikt til å søke å avverge på andre måter enn gjennom anmeldelse til politiet.

Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte hindre at handlingen skjer, uten at du setter deg selv i fare. Husk at avvergingsplikten går foran taushetsplikten, dersom du har det.