ringer plikt.no

Flere vet om plikten til å avverge ved vold og overgrep

ringer plikt.no

En fersk spørreundersøkelse viser at forståelsen for hva avvergingsplikten innebærer, er stor.

Kjennskapen til avvergingsplikten har historisk vært lav. Nå viser en undersøkelse at det er langt flere som kjenner til hva plikten innebærer, enn til selve begrepet “avvergingsplikt”.

Skjønner innholdet, men kjenner ikke begrepet

75 prosent av de spurte fagfolka innen helse, utdanning og barne- og ungdomsarbeid, svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten etter å ha lest beskrivelsen av den. Dette er 31 prosent flere enn antallet (44 prosent) som svarer at de kjenner til avvergingsplikten uten å ha lest beskrivelsen.

For privatpersoner synes det å være tilsvarende. 61 prosent svarer at de kjenner til avvergingsplikten når de leser beskrivelsen av den. Dette er 28 prosent flere enn antallet (33 prosent) som svarer at de kjenner til den uten å ha lest beskrivelsen.

Samtidig viser undersøkelsen at mer enn 50 prosent av privatpersoner og 60 prosent av fagpersoner vil ha mer informasjon om avvergingsplikten.

– Svarene viser at både fagfolk og befolkningen generelt forstår og kjenner til at man er pliktig til å forsøke å avverge hvis man får kunnskap om at noen vil bli utsatt for et alvorlig vold- eller seksuallovbrudd. Det er positivt. Samtidig har vi mye gjenstående arbeid når så stor andel av målgruppene ønsker mer informasjon om avvergingsplikten, sier Gry Stordahl, prosjektleder for plikt.no i NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Om undersøkelsen:

Enkelte former for vold og overgrep har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. På Plikt.no finner du oversikt over hvilke volds- og seksuallovbrudd du kan ha plikt til søke å avverge, og hjelp til å vurdere hvorvidt du kan ha avvergingsplikt og hvordan å avverge på en trygg måte for den som er i fare.

Høsten 2020 gjennomførte YouGov en spørreundersøkelse om avvergingsplikten på oppdrag av plikt.no. I undersøkelsen ble privat- og fagpersoner spurt om kjennskap til avvergingsplikten og fikk presentert ulike scenarioer der de måtte ta stilling til hva de ville gjort hvis de møtte på dilemmaer der naboer, venner og kolleger fortalte at de levde med pågående overgrep og mishandling.

Undersøkelsen viste at nesten alle ville handlet hvis de fikk kunnskap om vold eller overgrep. Det vanligste svaret var at man ville søke råd, enten fra kolleger, venner og lignende – eller at man ville tatt kontakt med for eksempel et krisesenter for å få hjelp til å håndtere situasjonen.

Vært i situasjoner der avvergingsplikten ville blitt utløst

30 prosent av fagpersonene og 17 prosent av privatpersonene oppga at de har vært i situasjoner der avvergingsplikten ville blitt utløst.

– Vi kan alle komme i en situasjon hvor avvergingsplikten gjelder. Å vurdere om den gjør det, og hvordan du kan avverge på en trygg måte for den som er i fare, kan imidlertid være krevende. Det er derfor viktig at vi fotsetter å spre kunnskap om avvergingsplikten og hva den innebærer, sier Stordahl.

Undersøkelsen ble gjennomført august 2020 av YouGov. 1318 personer deltok i spørreundersøkelsen. 335 av de disse jobber innenfor fagområdene helse, utdanning, barne- og ungdomsarbeid.

Her er fem spørsmål du kan stille deg som kan være til hjelp hvis du lurer på om du har avvergingsplikt etter straffeloven:

  1. Er handlingen listet opp i straffelovens paragraf 196? Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det kan skje mishandling i nære relasjoner, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn eller drap. Se oversikt over volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å avverge på plikt.no.
  2. Kommer handlingen til å skje?
    Det kan være du vet helt sikkert, men det holder at du mener det er sannsynlig. Du har også avvergingsplikt hvis det er fare for at det som har skjedd skal gjenta seg.
  3. Er det fortsatt mulig å forhindre at handlingen skjer?
    Hvis mulig, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Hvis handlingen allerede har skjedd, har du også plikt til å forhindre skader eller andre følger av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv, mine nærmeste eller noen uskyldige for fare?
    Plikten gjelder ikke dersom du må sette deg selv eller andre i fare for liv, helse og veldferd for å kunne avverge.
  5. Kan jeg avverge uten fare for selv å bli tiltalt eller siktet?
    Ingen har plikt til å anmelde seg selv, eller utsette seg selv, sine nærmeste eller noen uskyldige for “tiltale eller siktelse” for å kunne avverge. Du kan likevel ha plikt til å søke å avverge på andre måter enn gjennom anmeldelse til politiet.

Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte hindre at handlingen skjer, uten at du setter deg selv i fare. Husk at avvergingsplikten går foran taushetsplikten, dersom du har det.