Flere vet om plikten til å avverge ved vold og overgrep

Flere vet om plikten til å avverge ved vold og overgrep

En fersk spørreundersøkelse viser at forståelsen for hva avvergingsplikten innebærer, er stor.

Kjennskapen til avvergingsplikten har historisk vært lav. Nå viser en undersøkelse at det er langt flere som kjenner til hva plikten innebærer, enn til selve begrepet “avvergingsplikt”.

Skjønner innholdet, men kjenner ikke begrepet

75 prosent av de spurte fagfolka innen helse, utdanning og barne- og ungdomsarbeid, svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten etter å ha lest beskrivelsen av den. Dette er 31 prosent flere enn antallet (44 prosent) som svarer at de kjenner til avvergingsplikten uten å ha lest beskrivelsen.

For privatpersoner synes det å være tilsvarende. 61 prosent svarer at de kjenner til avvergingsplikten når de leser beskrivelsen av den. Dette er 28 prosent flere enn antallet (33 prosent) som svarer at de kjenner til den uten å ha lest beskrivelsen.

Samtidig viser undersøkelsen at mer enn 50 prosent av privatpersoner og 60 prosent av fagpersoner vil ha mer informasjon om avvergingsplikten.

– Svarene viser at både fagfolk og befolkningen generelt forstår eller kjenner til at man er pliktig til å forsøke å avverge at et alvorlig vold- eller seksuallovbrudd skjer. Det er positivt! Samtidig har vi mye gjenstående arbeid når vi ser at så mange ønsker mer informasjon om avvergingsplikten, sier Gry Stordahl, prosjektleder for plikt.no i NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Om undersøkelsen:

Enkelte former for vold og overgrep har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

Høsten 2020 gjennomførte YouGov en spørreundersøkelse om avvergingsplikten på oppdrag av plikt.no. I undersøkelsen ble 1318 privat- og fagpersoner spurt om kjennskap til avvergingsplikten. De fikk også presentert noen scenarioer der de skulle ta stilling til hva de ville gjort hvis de møtte på naboer, venner eller kolleger som fortalte at de levde med overgrep eller mishandling.

Undersøkelsen viste at nesten alle ville handlet hvis de fikk kunnskap om vold eller overgrep. Det vanligste svaret var at man ville søke råd, enten fra kolleger, venner og lignende – eller at man ville tatt kontakt med for eksempel et krisesenter for å få hjelp til å håndtere situasjonen.

Vært i situasjoner der avvergingsplikten ville blitt utløst

30 prosent av fagpersonene og 17 prosent av privatpersonene oppga at de har vært i situasjoner der avvergingsplikten ville blitt utløst.

– Vi kan alle komme i en situasjon hvor avvergingsplikten gjelder. Å vurdere om den gjør det, og hvordan du kan avverge på en trygg måte for den som er i fare, kan imidlertid være utfordrende. Det er derfor viktig at vi fotsetter å spre kunnskap om avvergingsplikten og hva den innebærer, sier Stordahl.

Undersøkelsen er gjennomført av YouGov. 1318 personer deltok, 335 av de disse jobber innenfor fagområdene helse, utdanning, barne- og ungdomsarbeid.

På Plikt.no finner du informasjon og hjelp til å vurdere hvorvidt du kan ha avvergingsplikt, og hvordan å avverge på en trygg måte for den som er i fare.