– Som barnehagelærer er jeg barnas advokat

Det å kunne være med og forme barns fremtid var en viktig årsak til at Endre Fagervold valgte å utdanne seg til barnehagelærer. Avvergingsplikten ligger alltid i bakhodet.

Tekst: Bjørnhild Fjeld
Foto: Hanpus Lundgren

I barnehagen der Endre jobber har de en beredskapsplan som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom avvergingsplikten må tas i bruk.

– Hvis jeg har mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep, skal jeg varsle dette til min nærmeste leder, som er styreren i barnehagen. Styreren skal deretter varsle videre til sin leder, før andre instanser som barnevernet eller politiet involveres, forteller barnehagelæreren.

Føler et stort ansvar

Endre ble ferdig utdannet barnehagelærer i 2016, og har foreløpig ikke opplevd å måtte bruke avvergingsplikten. Men han tenker mye på det ansvaret det innebærer å jobbe så tett med barn.

– Vi kommer veldig tett på barna. Vi er viktige i livet deres. Det var en forelder som sa til meg at for barnet deres var jeg den fjerde viktigste personen – etter mor, far og bestemor. Det varmer hjertet mitt, men det forplikter også, mener Endre.

Det at han kommer så tett både på barna og foreldrene, gjør også at det kan bli ubehagelig å varsle, dersom han mistenker at noe er galt i hjemmet eller med andre ting i tilknytning til barnet.

– Jeg kjenner helt klart på det, at det kan være ubehagelig å måtte varsle. Men samtidig må jeg alltid være på barnas side. Som barnehagelærer er jeg barnas advokat, sier han.

Savner mer fokus på avvergingsplikten

I barnehagelærerutdanningen lærte de om avvergingsplikten, men Endre synes det kunne vært mer fokus på dette. Han synes ikke det er nok med to ganger tre timer undervisning om dette veldig viktige temaet.

– Jeg skulle ønske vi kunne fått innspill fra andre etater, som barnevernet, politiet eller Statens barnehus. Ifølge beredskapsplanen i vår barnehage skal jeg varsle til styrer ved mistanke om vold eller overgrep. Men hva hvis styrer ikke synes dette er så alvorlig at det er noe å gå videre med? Hva gjør jeg da? Dette er slike ting jeg gjerne vil lære mer om.

På Endres arbeidsplass, som i de fleste barnehager, er det også mange vikarer innom som jobber i en kortere eller lengre periode. Er disse godt nok opplært i beredskapsplanen og avvergingsplikten? Det er ikke Endre helt sikker på.

– Hvis vi hadde en tettere kontakt med andre instanser, tror jeg vi alle ville føle oss tryggere, sier han.

Kan ødelegge en relasjon

Endre tror det verste med å måtte varsle om vold eller overgrep, vil være å ta den første samtalen. For det å varsle, kan i verste fall innebære at hele relasjonen han har bygget opp til barnet, bare rives vekk. Foreldrene kan ta barnet ut av barnehagen, og han mister kontakten – og kan ikke lenger være en av de viktigste personene i barnets liv.

– Det ligger alltid en usikkerhet der. Hva hvis det ikke stemmer? Hva hvis blåmerket har en helt annen årsak? Men samtidig – man kan også varsle for sent. For en 2-3-4-5-åring er noen uker lang tid. Må avvergingsplikten brukes, så skal jeg bruke den. Det er en viktig oppgave jeg har som barnehagelærer – nettopp det å ta min del av ansvaret for at barna har det så bra som mulig. Et overgrep i ung alder kan prege et menneske resten av livet. Det er min plikt å gjøre det jeg kan for å avverge at det skjer – eller fortsetter å skje, sier han.

Er varsling et tillitsbrudd? Les mer i intervju med professor Kjartan Leer-Salvesen.