Hvordan avverge?

Du kan avverge volds- og seksuallovbrudd ved å melde fra til politiet eller barnevernet, eller ved å hjelpe den som er utsatt i sikkerhet, for eksempel på et krisesenter, sykehus eller et annet trygt sted. Ved vold mellom voksne er det viktig å vurdere om barn også kan være rammet.

Handlingsalternativer

Avhengig av alvoret i situasjonen og hvor mye det haster for den utsatte, vil du ha flere handlingsalternativer. I valget mellom ulike alternativer er det viktigste å være trygg på at det du gjør er egnet til å avverge.

Er det fare for liv og helse, må det handles raskt. Hvis mulig, observer, spør og lytt til den det gjelder og samarbeid om å finne trygge løsninger. Skal du stoppe vold eller overgrep som pågår i øyeblikket, eller det er overhengende fare for vold eller overgrep nært i tid, kan det sikreste og mest effektive være å kontakte politiet.

Å vurdere alternativer til å varsle politiet, er særlig aktuelt når du har grunn til å tro at det å kontakte politiet ikke fører til en rask nok reaksjon. Det kan også være aktuelt når den utsatte sterkt motsetter seg at politiet varsles, men kan bringes i sikkerhet på annen måte.

Husk også å vurdere hva du kan gjøre for å ta vare på og eventuelt beskytte den det gjelder inntil annen hjelp er etablert.

Vær ryddig og tydelig

Når avvergingsplikten er utløst, er det viktig å samarbeide med den det gjelder – om det er et barn eller en voksen.

Observer og lytt til den du er bekymret for. Hvis det er mulig, avtal hva du forteller til hvem, hvordan og når, og legg en plan sammen for hvordan avverge skal skje. Hvis du går for raskt fram, kan det være fare for at den det gjelder blir redd, lukker seg og trekker tilbake det som er blitt fortalt. Det er viktig å bevare tillit.

Vær tydelig og ryddig. Fortell hvorfor du er bekymret og at du har plikt til å varsle, også selv om vedkommende ikke vil at du melder fra. Opplys om at hensynet til liv og helse går foran i slike situasjoner, og at det er du som har ansvaret når du har fått kunnskap som gjør at du frykter at alvorlige handlinger kan skje.

Hvis dere ikke blir enige, husk likevel å informere om hva du gjør og om den videre gangen i saken. Del ikke mer taushetsbelagt informasjon enn det som er nødvendig for å avverge.

Sjekkliste

  • Vurder informasjonen du har – husk at liv og helse går foran alt.
  • Hvis mulig, snakk med og lytt til den det gjelder og søk å finne gode løsninger sammen.
  • Fortell hvorfor du er bekymret og om plikten din til å avverge.
  • Avtal hva du forteller til hvem, hvordan og når.
  • Ikke del mer taushetsbelagt informasjon enn nødvendig.
  • Kontakt politiet hvis situasjonen er akutt og farlig.
  • Kontakt barnevernet når barn er involvert.
  • Ivareta den utsatte inntil annen hjelp kommer.

Min rolle

Avvergingsplikten gjelder for alle, men kan være særlig aktuell å kjenne til for yrkesgrupper som jobber med mennesker som kan være utsatt for vold eller overgrep.

Selv om du er fagperson, er avvergingsplikten individuell og et personlig ansvar. Har du en overordnet som mener det ikke er «mest sannsynlig» at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du likevel plikt til å søke å avverge dersom du selv mener det er sannsynlig.

Ikon tilhørende Dialog er viktigDialog er viktig

Noen ganger krever situasjonen at du handler raskt, andre ganger er det naturlig å snakke med den det gjelder og skaffe deg mer informasjon før du kontakter politiet eller avverger på annen måte.

Det kan være utfordrende å veie forskjellige hensyn opp mot hverandre, og hva du skal gjøre, vil avhenge av hvor akutt situasjonen er, alvoret i den, samt alder og modenhet til den utsatte. Hvis mulig, snakk med og lytt til den det gjelder. Forsøk så langt som mulig å finne gode og trygge løsninger sammen. Fortell hvorfor du er bekymret og om plikten din til å avverge. Forklar hva som vil skje videre, og avtal hva du eller dere sammen forteller til hvem, hvordan og når.

Ikon tilhørende Stol på deg selvStol på deg selv

Det kan være utfordrende å vurdere hvor sannsynlig det er at noe vil skje og hvor akutt og farlig situasjonen er for den usatte. Det at du kan miste kontakten med og tilliten fra den som har betrodd seg til deg hvis du melder mot vedkommendes vilje, kan bidra til å komplisere det hele. På den andre siden kan det skje at vedkommende føler seg lettet ved at du tar over ansvaret for å melde fra.

Det er ikke enkelt å avveie svært alvorlige situasjoner, men når det er nødvendig, må du stole på din egen vurdering og handle. Forsøk så godt du kan å hjelpe, søk eventuelt råd, stol på egen fornuft og gode skjønn.

Ikon tilhørende Sjekk rutiner, søk rådSjekk rutiner, søk råd

Mange arbeidsplasser har egne rutiner for hvordan du skal gå fram når du skal melde til barnevernstjenesten eller varsle politiet. Ledere eller andre der du jobber, vil ofte ha et hovedansvar for å håndtere situasjoner der avvergingsplikten aktualiseres, og kan ha gode råd å gi.

Er du i tvil, er en mulighet også å kontakte barnevernstjeneste eller politi, for å få hjelp til å vurdere hvordan du kan gå fram. Avhengig av hvilken form for taushetsplikt du er underlagt, kan det i slike tilfeller være nødvendig eller hensiktsmessig å anonymisere saken.

Ikon tilhørende Du som jobber med barn eller ungeDu som jobber med barn eller unge

Å oppleve vold eller seksuelle overgrep fra voksne eller andre barn og unge, som oftest av noen som står en nær, kan få alvorlige konsekvenser for barna som utsettes. Jobber du med barn og unge, for eksempel i barnehage, skole eller helse- og omsorgstjenesten, kan du få et unikt innblikk i barnas liv, deres familier og nærmeste krets. Du kan gjøre observasjoner eller få informasjon som gjør at du frykter at alvorlige lovbrudd kommer til å ramme et barn. Hvis foreldre / barnets omsorgspersoner ikke er i stand til å beskytte barnet, eller foreldre/omsorgspersoner er dem som mistenkes for vold eller overgrep, må du vurdere om du har avvergingsplikt.

Hvis et barn forteller deg om noe vondt og vanskelig, er det et uttrykk for tillit og at nettopp du kan ha den kompetansen til å hjelpe som barnet ser etter og trenger. Da kan det være deg barnet vil snakke med, og hvis mulig, følg opp barnet videre.

Dersom situasjonen ikke krever umiddelbar reaksjon, observer hva barnet uttrykker og lytt til hva det forteller. Still utforskende spørsmål og forsøk å finne ut hvor alvorlig situasjonen er, og om det haster for barnet at noe skjer. Å melde fra videre for raskt etter at et barn har fortalt noe, kan føre til at barnet blir utrygt, lukker seg eller nekter å fortelle igjen. Forsøk sammen med barnet å finne trygge løsninger. Hvis det haster, må du varsle barnevern og/eller politi, eller selv bringe barnet i sikkerhet. Husk at det du gjør må være egnet til å avverge og å beskytte barnet, både på kort og lang sikt.

Barnevernstjenesten skal alltid varsles når barn er involvert

Barn kan være involvert ved at de selv utsettes for vold eller overgrep, at de opplever vold hjemme eller at omsorgsperson(er) utsettes slik at det går ut over deres omsorgsevne. Er avvergingsplikten utløst og barn involvert, skal barneversntjenesten varsles. Dette gjelder selv om politiet også er varslet eller barnet er brakt i sikkerhet. Avtal eventuelt med politi eller andre om hvem som skal melde fra til barnevernet.

Ikon tilhørende Du som jobber med voksneDu som jobber med voksne

Hvis flere griper inn når voksne og eldre står i fare for å bli utsatt for overgrep eller grov vold, vil vi kunne hindre tap av liv og helse. Jobber du med voksne og eldre, for eksempel i helse- og omsorgstjenesten, kan du få kjennskap til at noe alvorlig vil skje eller allerede har skjedd og kan skje igjen. Da har du en unik mulighet til å hjelpe og til å forhindre vold og overgrep.

Det kan også være hensiktsmessig å kartlegge volds- og overgrepserfaringer i samtale/konsultasjon med alle nye kontakter forutsatt at det ikke åpenbart er irrelevant. Flere av dem som har vært utsatt for vold og overgrep, har på et seinere tidspunkt i livet fortalt om at fagfolk de var i kontakt med unngikk temaet. En del sier at de antakelig ville fortalt dersom de hadde fått spørsmål. Noen forteller også at de kanskje bare ville ha sagt litt for å sjekke ut om den som spurte tålte å høre – for i neste omgang å fortelle mer. Et viktig råd er derfor å være åpen for å ta temaet opp på nytt hvis du – til tross for et unngående eller avvisende svar – fortsatt er urolig eller bekymret.