Uike plikter ved vold og overgrep
Arbeider du med mennesker og støter på vold eller overgrep, må du forholde deg til ulike plikter. Her finner du kort informasjon om noen av de mest sentrale pliktene, og som alle går foran taushetsplikten.
Avvergingsplikten
Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått».
Avvergingsplikten gjelder for 53 ulike lovbrudd, og 18 av disse er aktuelle ved vold og overgrep. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.
Plikt til å avverge følger og skader
Dersom den straffbare handlingen allerede er begått, har du avvergingsplikt bare når du regner det som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil gjentas. Du har også plikt til å avverge hvis du ved å varsle kan forhindre alvorlige følger av handlingen, som at en allerede inntrådt skade forverrer seg.
Individuell plikt
Avvergingsplikten gjelder oss alle. Er du fagperson og har kolleger eller en overordnet som ikke deler din oppfatning om at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du fortsatt plikt til å søke å avverge hvis du selv mener det mest sannsynlig vil skje. Det er personens liv og helse som står i fremste rekke.
Brudd på avvergingsplikten
Hvis du unnlater å avverge et alvorlig lovbrudd, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Taushetsplikten
Som helsepersonell eller ansatt i skole og barnehage, må du som hovedregel overholde taushetsplikten din, med mindre det foreligger samtykke eller det er hjemmel som opphever taushetsplikten, som opplysningsplikt til barnevernet eller avvergingsplikt.
Ansatte i kommunale og private barnehager er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og barnehageloven.
Lærere og ansatte i den offentlige skole er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven, opplæringslova
og friskoleloven.
Helsepersonell og ansatte i helse- og omsorgstjenesten er pålagt taushetsplikt etter helsepersonelloven. Taushetsplikten gjelder også elever og studenter under opplæring.
Les mer om taushetsplikt, samtykke og unntak fra taushetsplikten på helsedirektoratets nettsider.
Opplysningsplikten («meldeplikten»)
De fleste som jobber med mennesker har en lovpålagt eller selvpålagt plikt til å melde fra til barneverntjenesten
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
- når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har også en plikt til å gi opplysninger når barnevernstjenesten ber om det.
Som privatperson har du et moralsk, men ikke et juridisk ansvar for å melde fra.
Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 13-2, og gjenspeiles i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 46, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33.
Å melde til barnevernet
Hvis du trenger råd med tanke på om du bør melde fra om en bekymring, kan du ringe barnevernstjenesten og drøfte saken anonymt.
Oversikt over kommunale barnevernstjenester
Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er individuell. En del arbeidsplasser har rutiner for hvordan å melde – sjekk om det foreligger rutiner på din arbeidsplass.
Dersom du tror omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene, eller kjenner til det uten å hindre det, skal de ikke varsles om at du melder barnevernet.
Du kan lese mer om hvordan å melde til barnevernet på bufdir.no.
Hjelpeplikten
Alle har plikt til «etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse». Det kreves ikke at faren skyldes en straffbar handling, og hjelpeplikten gjelder også dersom faren oppstår fordi personen vil ta sitt eget liv eller skade seg selv. «Etter evne» vil si at den enkeltes personlige forutsetninger og hjelpemidler til rådighet har betydning. Det kreves for eksempel ikke at man går inn i en brennende bygning for å forsøke å berge ut personer. Forsømmelse av hjelpeplikt følger av straffeloven § 287.
Les lovteksten til § 287 på lovdata.no
Helsepersonells plikt til å varsle nødetater
Etter helsepersonelloven § 31 skal helsepersonell «varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Denne varslingsplikten går foran taushetsplikten. Plikten begrenser seg til å bidra til å avverge skade. Den gir for eksempel ikke hjemmel til å gi taushetsbelagte opplysninger for å bistå politiet i en etterforskning.
Å vurdere ulike plikter
I enkelte situasjoner kan både opplysningsplikten etter barnevernsloven og avvergingsplikten etter straffeloven utløses. Å finne ut hvilke plikter som gjelder, og hvordan de skal anvendes, kan være utfordrende.
Veilederen Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen skal hjelpe deg med å finne løsninger når spørsmål oppstår og når instanser som er underlagt ulike regler, skal samarbeide om å løse oppgaver. Veilederen er utgitt i 2023 av Justis- og beredskapsdepartementet.
