Noen plikter ved vold og overgrep

Ulik forståelse og praktisering av regler om taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergingsplikt, kan i verste fall føre til at volds- og overgrepsutsatte ikke får nødvendig hjelp. Det kan også skape utfordringer i samarbeid mellom forskjellige fagpersoner og yrkesgrupper.

Ikon tilhørende Avvergingsplikt ved ved vold og overgrepAvvergingsplikt ved ved vold og overgrep

Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått».

Avvergingsplikten gjelder for 45 ulike straffebestemmelser, og 11 av disse er aktuelle ved vold og overgrep. I tillegg har visse yrkesgrupper plikt til å søke å avverge kjønnslemlestelse etter straffelovens paragraf 284, tredje ledd. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Plikt til å avverge følger og skader

Dersom den straffbare handlingen allerede er begått, har du avvergingsplikt bare når du regner det som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil gjentas. Du har også plikt til å avverge hvis du ved å varsle kan forhindre følger av handlingen, som at en allerede inntrådt skade forverrer seg.

Individuell plikt

Avvergingsplikten gjelder oss alle. Er du fagperson og har kolleger eller en overordnet som ikke deler din oppfatning av at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du fortsatt plikt til å søke å avverge hvis du selv mener det mest sannsynlig vil skje. Det er personens liv og helse som står i fremste rekke. Det samme gjelder om vedkommende er omsorgsperson og du frykter at barns liv og helse står i fare.

Brudd på avvergingsplikten

Hvis du unnlater å avverge et alvorlig lovbrudd, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

Les lovteksten til §196 på lovdata.no

Ikon tilhørende Avvergingsplikten går foran taushetspliktenAvvergingsplikten går foran taushetsplikten

Som helsepersonell eller ansatt i skole og barnehage, må du som hovedregel overholde taushetsplikten din, med mindre det foreligger samtykke eller det er hjemmel som opphever taushetsplikten, slik som opplysningsplikt til barnevernet eller avvergingsplikt.

Ansatte i kommunale og private barnehager er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og barnehageloven.

Lærere og ansatte i den offentlige skole er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og opplæringslova. Det samme er ansatte i friskoler (privatskoler).

Helsepersonell og ansatte i helse- og omsorgstjenesten er pålagt taushetsplikt etter helsepersonelloven. Taushetsplikten gjelder også elever og studenter under opplæring.

Du kan lese mer om taushetsplikt, samtykke og unntak fra taushetsplikten på helsedirektoratets nettsider.

Ikon tilhørende Opplysningsplikten («meldeplikten»)Opplysningsplikten («meldeplikten»)

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn

  • blir mishandlet hjemmet
  • blir utsatt for overgrep, alvorlig omsorgssvikt, kjønnslemlestelse
  • viser vedvarende alvorlige atferdsvansker

Du har også en plikt til å svare når barnevernstjenesten ber om opplysninger. Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte og helsepersonell har.

Hvis du ønsker råd om du bør melde fra om en bekymring du har, kan du ringe til en barnevernstjeneste og drøfte saken anonymt.

Oversikt over kommunale barnevernstjenester

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er individuell. En del arbeidsplasser har gjennomarbeidede og klare rutiner for hvordan man skal melde – sjekk om det foreligger rutiner på din arbeidsplass.

Dersom du tror omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene, skal de ikke varsles om at du melder barnevernet.

Du kan lese mer om hvordan å melde til barnevernet på bufdir.no.

Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4, og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 22, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33.