Marius Bråtelund. Fotograf Per-Åge Eriksen

- Folk visste at noe var galt

Marius Bråtelund. Fotograf Per-Åge Eriksen

Gjennom ti år ble Marius Bråtelund utsatt for seksuelle overgrep av sin far. I ettertid har han forstått at både naboer og leger hadde skjønt at «noe» var galt.

Marius var seks år gammel første gang han ble voldtatt av faren. Overgrepene fortsatte til han var 16. Skammen gjorde at han aldri fortalte noen om det som pågikk, men både naboer og barnelegen forklarte i retten at de hadde sett tegn til at noe var galt. De valgte å ikke melde fra om sin bekymring verken til politi eller barnevern.

– Folk har visst at ting foregikk. Spesielt på skolen. Jeg hadde høyt fravær, og var lite aktiv i timene. Naboene har hørt at det har vært mye skrik og høye lyder, så jeg vet at folk visste at det var noe som foregikk, forteller Marius Bråtelund.

Avvergingsplikten gjør det straffbart ikke å prøve å forhindre overgrep som de Marius Bråtelund ble utsatt for – men få er klar over plikten.

I dag reiser Marius rundt med foredrag, og forteller om både sine opplevelser og møtet med systemet da han endelig fikk hjelp som 16-åring. Han mener det er for lite kunnskap blant de som jobber med barn og unge, om signalene som utsatte for overgrep sender ut.. Derfor kjemper han for å få større fokus på dette i utdannelsen til både lærere, sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere.

– Barnelegen min, som hadde sett blåmerker og andre fysiske tegn, valgte å ikke melde fra. Det synes jeg er veldig passivt, at man har en lege som ikke tar det ansvaret man er pålagt i en sånn jobb. Det synes jeg er trist. Jeg forstår at det ikke er lett, men det må være bedre å sende en bekymringsmelding for mye, enn å sende en for lite, sier Bråtelund.

For Bråtelund er avvergingsplikten noe som burde være et viktig verktøy for de som jobber med mennesker som kan være utsatt for overgrep.

– Dette er noe man burde undervise de som skal jobbe med barn og ungdom i. Det er viktig at man får enda mer tyngde på denne tematikken inn i studiene. Det er veldig mange som ikke vet hvordan man skal fange opp de signalene utsatte gir. Det er også viktig at man lærer hvordan man kan bygge tillit til de som er utsatt for overgrep, sier han.

– Det er noen hull i måten samfunnet håndterer dette på, og da er avvergingsplikten noe folk burde kjenne til. Det kan spare mange for mye lidelse hvis flere hadde sagt fra om det de vet, sier han. Hvis noen hadde meldt fra, tror Bråtelund at han kunne vært spart for flere år med overgrep. Det ville gitt han et annet liv i dag, enn det han har.

– Hvis noen hadde turt å si fra, så hadde jeg tidligere kommet ut av den oppveksten jeg hadde, og kanskje fått en mer normal barne- og ungdomstid. Det er mange senskader og traumatiske minner jeg kunne sluppet da, sier han.

Her er fem spørsmål du kan stille deg som kan være til hjelp hvis du lurer på om du har avvergingsplikt etter straffeloven:

  1. Er handlingen listet opp i straffelovens paragraf 196? Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det kan skje mishandling i nære relasjoner, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn eller drap. Se oversikt over volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å avverge på plikt.no.
  2. Kommer handlingen til å skje?
    Det kan være du vet helt sikkert, men det holder at du mener det er sannsynlig. Du har også avvergingsplikt hvis det er fare for at det som har skjedd skal gjenta seg.
  3. Er det fortsatt mulig å forhindre at handlingen skjer?
    Hvis mulig, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Hvis handlingen allerede har skjedd, har du også plikt til å forhindre skader eller andre følger av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv, mine nærmeste eller noen uskyldige for fare?
    Plikten gjelder ikke dersom du må sette deg selv eller andre i fare for liv, helse og veldferd for å kunne avverge.
  5. Kan jeg avverge uten fare for selv å bli tiltalt eller siktet?
    Ingen har plikt til å anmelde seg selv, eller utsette seg selv, sine nærmeste eller noen uskyldige for “tiltale eller siktelse” for å kunne avverge. Du kan likevel ha plikt til å søke å avverge på andre måter enn gjennom anmeldelse til politiet.

Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte hindre at handlingen skjer, uten at du setter deg selv i fare. Husk at avvergingsplikten går foran taushetsplikten, dersom du har det.