– Det viktigste for meg er at ungene har det bra
Ungdomsskolelærer Frank Owusu har opplevd flere tilfeller der han har måttet bruke avvergingsplikten. Hvis en elev forteller meg om noe alvorlig, som vold eller seksuelle overgrep, kan jeg ikke holde dette hemmelig, jeg må ta det videre slik at de får hjelp, sier han.
Tekst: Bjørnhild Fjeld
Foto: Hampus Lundgren
Egentlig er Frank utdannet biolog, men etter et halvt år på laboratoriet bestemte han seg for å bli lærer i stedet. Nå har han vært ungdomsskolelærer i 12 år og han er veldig glad for at han valgte å jobbe med barn og unge.
– Det viktigste i min jobb er å skape gode relasjoner til elevene. Hvis jeg får til det, kan de lære hva som helst. Hvis jeg bare hadde stått i klasserommet fordi det var en jobb jeg tjente penger på, hadde jeg blitt gjennomskuet med en gang, sier han.
Sitter i ryggmargen
Frank synes avvergingsplikten er viktig å kjenne til for alle som jobber med barn og unge.
– Det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på avvergingsplikten hver dag på jobben – men det sitter i ryggmargen.
Hvis en elev kommer til ham, er han alltid veldig tydelig på hva som er hans rolle i de tilfellene det er snakk om alvorlige saker.
– Dersom det ikke er så alvorlig, for eksempel en elev som er blitt uvenner med en annen i klassen, kan jeg gå inn og forsøke å løse dette uten å involvere foreldrene eller andre instanser.
Men hvis det er snakk om vold, seksuelle overgrep eller kriminalitet, er ikke dette noe jeg kan holde hemmelig. I de tilfellene sier jeg tydelig fra til eleven om at dette er så alvorlig at jeg må varsle videre om det. Jeg kan ikke love å ikke si det videre, jeg må sørge for at elevene har det bra.
Betrodde seg om overgrep
For en tid tilbake opplevde Frank at en elev kom til ham for å betro seg om overgrep.
– Jeg sa til eleven at jeg måtte sørge for at dette tok slutt, og melde videre. Det som er standard fremgangsmåte i en slik sak er at jeg først melder fra til min nærmeste leder. Så blir vi enige om hva som skal gjøres videre, om for eksempel barnevernet eller politiet skal involveres, forklarer Frank.
På den skolen han jobber, har de god erfaring med å håndtere avvergingsplikten. Frank skulle likevel ønske at han hadde lært mer om dette allerede mens han tok utdanning.
– Jeg skulle ønske at det var mer fokus på både avvergingsplikten og taushetsplikten i lærerutdanningen/PPU. Da jeg utdannet meg, lærte vi nesten ingen ting om dette. Dette gjør at mange nye lærere får et tøft møte med skolehverdagen. For det hjelper ikke hvor faglig dyktig du er, hvis du ikke klarer å skape en relasjon til elevene, mener han.
Når man har en god relasjon er det enklere å takle situasjoner der en må bruke avveringsplikten. Frank mener at klassemiljøet må på plass før elevene kan begynne å lære algebra og tyske verb.
– Jeg blir ikke så stressa av pensum. Noen ganger er det viktigere å for eksempel løse en konflikt, enn det som egentlig var planen for timen. Hvis du har elever som er sinte og redde, lærer de ingen ting. Men hvis klassemiljøet er bra og elevene har det fint, lærer de utrolig mye mer. Det viser våre resultater også. Vi har hatt klasser som har fått bedre resultater på eksamen enn landsgjennomsnittet, forteller han.
Hva risikerer læreren selv?
Som lærer har du plikt til å avverge hvis du vet at det kan skje for eksempel vold eller overgrep.
Men kan ikke dette være risikabelt for læreren som varsler?
– Ved å varsle, risikerer jeg å miste relasjonen til eleven. Familien kan gå imot meg. Jeg har opplevd at foreldre har bedt om at eleven må bytte klasse. Det må jeg bare takle. Men jeg er egentlig ikke redd for hva som kan skje hvis jeg melder fra. Det viktigste er hva som skjer hvis jeg IKKE melder fra. Det er min jobb og min plikt å gjøre mitt beste for at ungene har det bra, sier Frank Owusu.
Avvergingsplikten
Alle har plikt til å søke å avverge alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Avvergingsplikten går alltid foran taushetsplikten.
Opplysningsplikten («meldeplikten»)
De fleste som jobber med mennesker har en lovpålagt eller selvpålagt plikt til å melde fra til barneverntjenesten
- «når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
- når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.»
Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har også en plikt til å gi opplysninger når barnevernstjenesten ber om det.
Som privatperson har du et moralsk, men ikke et juridisk ansvar for å melde fra.