Du som jobber med mennesker
Noen ganger kan det være utfordrende å balansere mellom plikter du har som yrkesutøver, og om du skal tie eller tale. Avveiningene kan være mange, og kunnskap om handlingsalternativer og ulike plikter er derfor viktig å kjenne til.
«Hvis man vet om at noen utsettes for noe slikt, så har man bare ett valg – og det er å si fra». Les intervju med lege Birgit Lie.
Avvergingsplikten gjelder for alle, er individuell og et personlig ansvar. Har du for eksempel en overordnet som ikke deler din vurdering om at det er mest sannsynlig at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du likevel plikt til å avverge.
Sjekk rutiner, søk råd
Mange arbeidsplasser har egne rutiner for hvordan du skal gå fram når du skal melde til barnevernstjenesten eller varsle politiet. Leder eller en annen utpekt der du jobber, vil ofte ha et hovedansvar for å håndtere situasjoner der avvergingsplikten aktualiseres og kan ha gode råd å gi.
Er du i tvil, er en mulighet også å kontakte barnevernstjeneste eller politi, for å få hjelp til å vurdere hvordan du kan gå fram. Avhengig av hvilken form for taushetsplikt du er underlagt, kan det i slike tilfeller være nødvendig eller hensiktsmessig i første omgang å anonymisere saken.
Du som jobber med barn og unge
Å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep – enten fra voksne eller jevnaldrende – kan få alvorlige konsekvenser for barn. De kan være direkte ofre, være vitne til vold i hjemmet, eller rammes indirekte når en omsorgspersons evne til å gi trygghet svekkes.
Jobber du med barn og unge, for eksempel i barnehage, skole eller helse- og omsorgstjenesten, har du et unikt innblikk i barnas liv og familier. Du kan observere eller få informasjon som gir grunn til bekymring for at et barn står i fare for å bli utsatt for alvorlige lovbrudd.
Når skal du bruke avvergingsplikten?
Hvis foreldre eller andre omsorgspersoner ikke er i stand til å beskytte barnet – eller selv mistenkes for vold eller overgrep – må du vurdere om du har en plikt til å avverge.
Når et barn forteller deg om noe vondt, er det et uttrykk for tillit – og en anerkjennelse av at nettopp du kan hjelpe. Er det mulig, anbefaler vi at du selv følger opp barnet videre, da det ofte er deg barnet ønsker å snakke med.
Dersom situasjonen ikke krever umiddelbar reaksjon
- observer hva barnet uttrykker og lytt til hva det forteller.
- Still utforskende spørsmål og forsøk å finne ut hvor alvorlig situasjonen er, og om det haster for barnet at noe skjer.
Å melde fra videre for raskt etter at et barn har fortalt noe, kan føre til at barnet blir utrygt, lukker seg eller nekter å fortelle igjen. Forsøk sammen med barnet å finne trygge løsninger.
Hvis det haster, må du varsle barnevern og/eller politi, eller selv bringe barnet i sikkerhet.
Husk at det du gjør må være egnet til å avverge og å beskytte barnet. Barnevernstjenesten skal alltid varsles når barn er involvert.
Du som jobber med voksne
Hvis flere griper inn når voksne og eldre står i fare for å bli utsatt for overgrep eller grov vold, vil vi kunne hindre tap av liv og helse. Jobber du med voksne og eldre, for eksempel i helse- og omsorgstjenesten, kan du få kjennskap til at noe alvorlig vil skje eller allerede har skjedd og kan skje igjen. Da har du en mulighet til å hjelpe og til å forhindre vold og overgrep.
Noen tips
Det kan også være hensiktsmessig å kartlegge volds- og overgrepserfaringer i samtale/konsultasjon med alle nye kontakter forutsatt at det ikke åpenbart er irrelevant.
Flere av dem som har vært utsatt for vold og overgrep, har på et seinere tidspunkt i livet fortalt om at fagfolk de var i kontakt med unngikk temaet. En del sier at de antakelig ville fortalt dersom de hadde fått spørsmål. Noen forteller også at de kanskje bare ville ha sagt litt for å sjekke ut om den som spurte tålte å høre – for i neste omgang å fortelle mer. Et viktig råd er derfor å være åpen for å ta temaet opp på nytt hvis du – til tross for et unngående eller avvisende svar – fortsatt er urolig eller bekymret.
Trusler og gjengjeldelse
Noen frykter trusler eller andre former for gjengjeldelse hvis de selv eller en ansatt må bruke avvergingsplikten. Problemstillingen kan være særlig aktuell der de involverte ikke ønsker at politi eller andre instanser skal involveres / bli varslet.
Hvis du er fagperson, anbefaler vi å sjekke om arbeidsplassen har rutiner for hvordan du kan forholde deg i slike situasjoner.
Frykt for ubehag, trusler eller gjengjeldelse må ikke stå i veien for å avverge. Til det er handlingene som omfattes av § 196 for alvorlige. Det er imidlertid viktig å merke seg at man ikke har avvergingsplikt hvis det å avverge innebærer å sette eget eller andres liv eller helse i fare.
Kontakt politiet dersom du eller en ansatt opplever trusler eller andre former for gjengjeldelse.
Hva kan du som leder gjøre?
- Sørg for at den ansatte er trygg. Det kan innebære midlertidig beskyttelse eller endring av arbeidsoppgaver for å redusere risiko. Vurder eventuelt tiltak for å forbedre sikkerheten på arbeidsplassen, som å installere sikkerhetssystemer.
- Ha en åpen og støttende kommunikasjon med den ansatte slik at hen opplever å bli støttet. Dette kan inkludere tilgang til profesjonell hjelp fra psykolog og/eller juridisk rådgivning.
- Utarbeide rutiner som sikrer at avvergingsplikten er kjent og brukes og som ivaretar ansatte.
Last ned presentasjon om avvergingsplikten
Ønsker du å ta opp avvergingsplikten blant ansatte/kollegaer, eller informere om plikten på et foreldremøte eller lignende?
