Avvergingsplikten i praksis
Avvergingsplikten gjelder oss alle. Om en jobber med og behandler mennesker som har blitt utsatt for vold eller overgrep – eller selv har vært utsatt – så kan plikten bety mye. Det handler om å reagere på en måte som kan forhindre at vold og overgrep skjer.
– Det viktigste for meg er at ungene har det bra
Ungdomsskolelærer Frank Owusu har opplevd flere tilfeller der han har måttet bruke avvergingsplikten.
– Hvis en elev forteller meg om noe alvorlig, som vold eller seksuelle overgrep, kan jeg ikke holde dette hemmelig, jeg må ta det videre slik at de får hjelp, sier han.
– Det verste som kan skje er hvis jeg overser noe som skader et barn
Som jordmor møter Kristine Wiede Aasland mennesker i lykkelige, men også svært sårbare situasjoner. Barnas beste er alltid det viktigste for henne.
For en jordmor innebærer avvergingsplikten også å varsle dersom de oppdager kjønnslemlestelse av kvinner de har inne til konsultasjon og mistenker at barnet kan bli utsatt for det samme.
– Som barnehagelærer er jeg barnas advokat
Det å kunne være med og forme barns fremtid var en viktig årsak til at Endre Fagervold valgte å utdanne seg til barnehagelærer. Avvergingsplikten ligger alltid i bakhodet.
– Vi kommer veldig tett på barna. Det var en forelder som sa til meg at for barnet deres var jeg den fjerde viktigste personen – etter mor, far og bestemor. Det varmer hjertet mitt, men det forplikter.
– Varsling bryter ikke nødvendigvis med tilliten
Mange opplever at det å varsle politi eller andre myndigheter er vanskelig, fordi man frykter at man bryter tilliten man er vist. Det stemmer ikke nødvendigvis, sier professor Kjartan Leer-Salvesen, som har forsket på tillit og varsling.
Avvergingsplikten ved vold og overgrep kan tvinge privatpersoner og fagfolk inn i vanskelige moralske dilemmaer, der de må ta valg som kan påvirke både en selv og personer man har et tillitsforhold til.
– Det er sånn det må være
Avvergingsplikten innebærer valg som kan være vanskelige å ta, også for fagpersoner som leger og lærere.
For mange som jobber i helsesektoren er balansen mellom hva som beskytter pasienten, og det som kreves gjennom avvergingsplikten svært vanskelig, og det er lett å tenke at man beskytter pasienten hvis man ikke varsler om noe som kan få negative konsekvenser. Men er det riktig valg?
– Folk visste at noe var galt
Gjennom ti år ble Marius Bråtelund utsatt for seksuelle overgrep av sin far. I ettertid har han forstått at både naboer og leger hadde skjønt at «noe» var galt.
– Folk har visst at ting foregikk. Spesielt på skolen. Jeg hadde høyt fravær, og var lite aktiv i timene. Naboene har hørt at det har vært mye skrik og høye lyder, så jeg vet at folk har visst at det var noe som foregikk, forteller Marius Bråtelund.
Flere vet om plikten til å avverge ved vold og overgrep
En spørreundersøkelse viser at forståelsen for hva avvergingsplikten innebærer, er stor.
Kjennskapen til avvergingsplikten har historisk vært lav. En undersøkelse fra 2020 viste at det er langt flere som kjenner til hva plikten innebærer, enn til selve begrepet “avvergingsplikt”.
