- Varsling bryter ikke nødvendigvis med tilliten

Bilde av Kjartan Leer-Salvesen
Kjartan Leer-Salvesen. Fotograf. Jan Ivar Vik

Mange opplever at det å varsle politi eller andre myndigheter er vanskelig, fordi man frykter at man bryter tilliten man er blitt vist. Det trenger ikke nødvendigvis å skje, sier professor Kjartan Leer-Salvesen, som har forsket på tillit og varsling.

Avvergingsplikten ved vold og overgrep kan tvinge privatpersoner og fagfolk inn i vanskelige moralske dilemmaer, der de må ta valg som kan påvirke både en selv og personer man har et tillitsforhold til.

For eksempel kan man stå i et dilemma der en venninne forteller om at hun blir utsatt for grov vold over tid fra sin mann eller samboer, samtidig som hun krever at du ikke forteller noe videre. Dette kan være et tilfelle der avvergingsplikten gjelder.

Om man skal etterkomme venninnens ønske, eller om man skal varsle politiet, kan være vanskelig å ta stilling til – men ifølge en som har forsket på dette, skal man ikke være så redd for å varsle og avverge, som man kanskje skulle tro.

Professor Kjartan Leer-Salvesen ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda har forsket på avverging og tillit i sin doktorgradsavhandling «På tilliten løs? En studie av læreres og presters skjønnsutøvelse i spenningen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt».

– Som privatperson og profesjonsutøver er plikten til å avverge en svært viktig del av sikkerhetsnettet som er satt opp for å verne sårbare grupper i samfunnet vårt. Min forskning viser at profesjonsutøvere kan ha en del tanker og holdninger om tillit som til slutt kan hindre bruk av avvergeplikten, sier Leer-Salvesen.

Han forteller at resultatene fra hans egen forskning langt på vei avviser at tilliten svekkes, stikk i strid med det mange tenker.

– Min forskning viser at tilliten ikke nødvendigvis er truet, selv om man velger å varsle om mishandling og overgrep. Jeg har skrevet en kunnskapsoversikt som tyder på at flertallet av voldsutsatte støtter avvergeplikten og ønsker at hjelpeapparatet varsler. Mitt standpunkt er at avvergeplikten er viktigere enn å forsøke å bevare den tilliten.

I en spørreundersøkelse gjennomført for Plikt.no av YouGov viser det seg at et stort flertall av de spurte svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten, når de får lese en beskrivelse av plikten.

Hele 75 prosent av fagfolk innen helse, utdanning og barne- og ungdomsarbeid svarer at de kjenner til innholdet i avvergingsplikten når de leser beskrivelsen av den. Dette er 31 prosent flere enn antallet (44 prosent) som svarer at de kjenner til avvergingsplikten uten å ha lest beskrivelsen.

Tross positive funn, mener Leer-Salvesen det er behov for å øke kjennskap og kunnskap om avvergingsplikten betraktelig. Det gjelder også forholdet til andre plikter fagfolk har når det kommer til personer som lever med overgrep og vold.

– Jeg tror bildet er betydelig grellere enn det denne undersøkelsen viser. Det er for dårlig kunnskap om temaet og mange misforståelser om forholdene mellom for eksempel taushetsplikt og avvergeplikt, mener Leer Salvesen.

Are you unsure if you have a duty to avert a criminal act? Here are five questions that may be helpful.

  1. Is it a serious criminal offence?
    The duty to avert criminal acts applies in situations where there is a risk of rape, murder, domestic violence or sexual abuse of children. These are acts covered by Section 196 of the Norwegian Penal Code.
  1. Do you know or suspect that the offence will take place?
    Sometimes you are certain, while other times you may have a nagging suspicion. It is enough that you believe it is likely that the offence will occur. Then you have a duty to avert the offence. You also have this duty if you believe there is a risk of a recurring offence.
  1. Is it possible to avert the offence?
    If you can, try to prevent the offence from occurring. If it has already taken place, you have a duty to prevent injuries and other consequences.
  1. Can I avert the offence without exposing myself or other innocent people to danger?
    You do not have a duty to avert an offence if to do so would involve endangering life and health.
  1. Can I avert the offence without being prosecuted or charged myself?
    No one has a duty to risk criminal charges against themselves or any other innocent person. If you believe that you may be prosecuted, you must try to avert the offence in some way other than notifying the police. PLEASE NOTE that this does not apply if the victim is a minor and the person who fails to avert the offence is the child’s caregiver. Then you must avert the offence even if you or others may risk prosecution or criminal charges.

– If the answer to all of these questions is “Yes”, you have a duty to notify the police or otherwise seek to avert the offence. Remember that the duty to avert a criminal act always takes precedence over a duty of confidentiality.

In emergency situations and in case of mortal danger, call the police on 112.

You can contact your local police on 02800.

If children are involved, also contact Child Welfare Services.