Du som jobber med mennesker
Noen ganger kan det være utfordrende å balansere mellom plikter du har som yrkesutøver, og om du skal tie eller tale. Avveiningene kan være mange, og kunnskap om handlingsalternativer og ulike plikter er derfor viktig å kjenne til.
«Hvis man vet om at noen utsettes for noe slikt, så har man bare ett valg – og det er å si fra». Dette sier lege Birgit Lie i et intervju du kan lese her.
Avvergingsplikten gjelder for alle, er individuell og et personlig ansvar. Har du for eksempel en overordnet som ikke deler din vurdering om at det er mest sannsynlig at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du likevel plikt til å avverge.
Ansvar for å beskytte - plikt til å handle
Sjekk rutiner, søk råd
Mange arbeidsplasser har egne rutiner for hvordan du skal gå fram når du skal melde til barnevernstjenesten eller varsle politiet. Leder eller en annen utpekt der du jobber, vil ofte ha et hovedansvar for å håndtere situasjoner der avvergingsplikten aktualiseres og kan ha gode råd å gi.
Er du i tvil, er en mulighet også å kontakte barnevernstjeneste eller politi, for å få hjelp til å vurdere hvordan du kan gå fram. Avhengig av hvilken form for taushetsplikt du er underlagt, kan det i slike tilfeller være nødvendig eller hensiktsmessig i første omgang å anonymisere saken.
Du som jobber med barn og unge
Å oppleve vold eller seksuelle overgrep fra voksne eller andre barn og unge, ofte noen som står en nær, kan få alvorlige konsekvenser for barna som utsettes. Jobber du med barn og unge, for eksempel i barnehage, skole eller helse- og omsorgstjenesten, kan du få et unikt innblikk i barnas liv, deres familier og nærmeste krets. Du kan gjøre observasjoner eller få informasjon som gjør at du frykter at alvorlige lovbrudd kommer til å ramme et barn. Hvis foreldre / barnets omsorgspersoner ikke er i stand til å beskytte barnet, eller foreldre/omsorgspersoner selv mistenkes for vold eller overgrep, må du vurdere om du har avvergingsplikt.
Hvis et barn forteller deg om noe vondt og vanskelig, er det et uttrykk for tillit og at nettopp du kan ha den kompetansen til å hjelpe som barnet ser etter og trenger. Da kan det være deg barnet først og fremst vil snakke med og, hvis det er mulig, anbefaler vi at du i første omgang er den som følger opp barnet videre.
Hør podkasten vår om avvergingsplikten.
Dersom situasjonen ikke krever umiddelbar reaksjon, observer hva barnet uttrykker og lytt til hva det forteller. Still utforskende spørsmål og forsøk å finne ut hvor alvorlig situasjonen er, og om det haster for barnet at noe skjer. Å melde fra videre for raskt etter at et barn har fortalt noe, kan føre til at barnet blir utrygt, lukker seg eller nekter å fortelle igjen. Forsøk sammen med barnet å finne trygge løsninger. Hvis det haster, må du varsle barnevern og/eller politi, eller selv bringe barnet i sikkerhet. Husk at det du gjør må være egnet til å avverge og å beskytte barnet.
Barnevernstjenesten skal alltid varsles når barn er involvert.
Barn kan være involvert ved at de selv utsettes for vold eller overgrep, ved at de opplever vold hjemme eller ved at omsorgsperson(er) utsettes slik at det går ut over deres omsorgsevne. Er avvergingsplikten utløst og barn involvert, skal barneversntjenesten varsles. Dette gjelder selv om politiet også er varslet eller barnet er brakt i sikkerhet. Avtal eventuelt med politi eller andre om hvem som skal melde fra til barnevernet.
Her kan du lese mer om opplysningsplikten til barnevernstjensten.
Du som jobber med voksne
Hvis flere griper inn når voksne og eldre står i fare for å bli utsatt for overgrep eller grov vold, vil vi kunne hindre tap av liv og helse. Jobber du med voksne og eldre, for eksempel i helse- og omsorgstjenesten, kan du få kjennskap til at noe alvorlig vil skje eller allerede har skjedd og kan skje igjen. Da har du en mulighet til å hjelpe og til å forhindre vold og overgrep.
Det kan også være hensiktsmessig å kartlegge volds- og overgrepserfaringer i samtale/konsultasjon med alle nye kontakter forutsatt at det ikke åpenbart er irrelevant. Flere av dem som har vært utsatt for vold og overgrep, har på et seinere tidspunkt i livet fortalt om at fagfolk de var i kontakt med unngikk temaet. En del sier at de antakelig ville fortalt dersom de hadde fått spørsmål. Noen forteller også at de kanskje bare ville ha sagt litt for å sjekke ut om den som spurte tålte å høre – for i neste omgang å fortelle mer. Et viktig råd er derfor å være åpen for å ta temaet opp på nytt hvis du – til tross for et unngående eller avvisende svar – fortsatt er urolig eller bekymret.
Ønsker du å ta opp avvergingsplikten blant ansatte/kollegaer, eller informere om plikten på et foreldremøte eller lignende?
Her er en kort presentasjon av avvergingsplikten du kan laste ned og eventuelt benytte.