– Det verste som kan skje er hvis jeg overser noe som skader et barn

Som jordmor møter Kristine Wiede Aasland mennesker i lykkelige, men også svært sårbare situasjoner. Barnas beste er alltid det viktigste for henne.

Tekst: Bjørnhild Fjeld
Foto: Hampus Lundgren

Kristine jobber i dag som jordmor på fødeavdelingen på Ullevål sykehus. De fleste dagene på jobb møter hun lykkelige, nybakte foreldre som gleder seg til å bli kjent med det nye familiemedlemmet. Men noen ganger er det noen som ikke klarer å være gode foreldre og som gjør det nødvending å gripe inn

Da kommer blant annet avvergingsplikten inn, både for jordmødre og annet helsepersonell.

– Som regel blir slike ting fanget opp i løpet av svangerskapet. Da er andre instanser involvert med hjelpetiltak før og etter barnet blir født, sier hun.

På Ullevål sykehus har de et eget team bestående av to jordmødre og sosionom, som har samtaler med kvinner i svangerskapet og etter fødsel. De kan bistå jordmor i situasjoner der de for eksempel vurderer å bruke avvergingsplikten.

– Det kan være vanskelig for en jordmor på vakt å ha tid til å gå inn i denne tematikken, ha tid til å fange opp alt. Mor og barn er jo så kort tid inne på barsel. Da er det veldig godt at vi har et eget team med helsepersonell som kjenner fremgangsmåten i slike sitasjoner, sier Kristine.

Avverge kjønnslemlestelse

For en jordmor innebærer avvergingsplikten også å varsle dersom de oppdager kjønnslemlestelse av kvinner de har inne til konsultasjon og mistenker at barnet kan bli utsatt for det samme.

– Hvis det er kvinner fra land der dette er vanlig, spør jeg alltid for å forsikre meg om at de vet at dette er ulovlig i Norge. Er det en kvinne som selv er omskåret som føder en datter, forsøker jeg å innlede en samtale om temaet. Dersom jeg da mistenker at barnet kan bli omskåret er det faktisk straffbart for meg å ikke melde fra, så det tar jeg som jordmor veldig på alvor, sier Kristine, som forteller at dette var noe hun lærte under utdanningen.

Hun påpeker at det er viktig at slik informasjon er lett tilgjengelig på sykehuset og på helsestasjoner – både i form av plakater, brosjyrer og ved at helsepersonell tar det opp med den enkelte.

Les mer om hvordan å avverge.

Oppfølging av gravide

I en periode jobbet Kristine i kommunehelsetjenesten, med tett oppfølging av gravide.

– Når vi har en kvinne inne til svangerskapskontroll, skal vi ta opp det med vold og overgrep, helst i første samtale. Men det er ikke alltid så lett å bare «buse ut med det», for det å følge opp gravide handler om å skape tillit, skape en relasjon, forklarer jordmoren.

Ekstra vanskelig kan det være hvis kvinnen har med seg partneren på svangerskapskontroll, og partneren insisterer på å være tilstede gjennom hele samtalen

– Vi bestreber at kvinnen skal komme alene til samtale i hvert fall én gang. Hvis partneren er med på grunn av språkproblemer, blir det ordnet med tolk, sier Kristine.

Det er likevel ikke alltid så lett å melde fra – eller vite hva man skal gjøre. For hvis jordmor ser et blåmerke, kan det jo ha en annen forklaring? Hva skjer hvis man varsler, og det viser seg at man tar feil?

Les mer om avvergingsplikt for helsepersonell i intervju med lege Berit Lie.

Noen sier at det å gripe inn kan føre til at familier blir ødelagt, at det er det verste som kan skje.

– Det verste er ikke om man tar feil, det er på en måte det beste. Det verste er jo om man ikke tør å varsle og det medfører at et barn utsettes for overgrep. Jeg tenker at det verste er hvis jeg overser noe som skader et barn, sier hun.