Hva er avvergingsplikten?
I Norge har vi en lovpålagt plikt til å handle når vi får kjennskap til alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep mot barn.
Denne plikten kalles avvergingsplikten, og den gjelder alle – både deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt, og deg som privatperson.
Avvergingsplikten er forankret i straffeloven § 196. Når vi ser noe som ikke stemmer, må vi tørre å bry oss – fordi noen ganger er det akkurat det som kan redde et liv.
Når skal jeg bruke avvergingsplikten?
Plikten utløses i det øyeblikket du får vite – eller har rimelig grunn til å tro – at et alvorlig lovbrudd vil skje. Du trenger ikke være sikker. Det holder at du tror det er mest sannsynlig.
Om det ikke er trygt for deg å gripe inn selv, har du likevel plikt til å varsle. Du kan avverge ved å kontakte:
- Politiet
- Barnevernet
- eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer
Å vite hva du skal gjøre – og når – kan gjøre hele forskjellen. Ta gjerne e-læringskurset vårt for å lære mer.
Hvilke vold- og seksuallovbrudd plikter du å søke å avverge?
Straffeloven viser til en rekke lovbrudd som du har plikt til å søke å avverge:
§ 256 Forbund om grov frihetsberøvelse
§ 262, annet ledd: Ekteskap med noen under 16 år
§ 279 Forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp og helse
§ 282 Mishandling i nære relasjoner
§ 283 Grov mishandling i nære relasjoner
§ 288 Hensettelse i hjelpeløs tilstand
§ 295 Misbruk av overmaktsforhold og lignende
§ 299 Voldtekt av barn under 14 år
§ 303 Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år
§ 312 Incest, når den fornærmede er under 16 år
§ 314 Seksuell omgang mellom andre nærstående når den fornærmede er under 16 år
For andre lovbrudd du har plikt til å avverge, se strl. § 196
5 spørsmål for å sjekke om du har avvergingsplikt
Animasjonsfilmen viser fem spørsmål du kan stille deg for å sjekke om du har avvergingsplikt etter straffeloven. Du får også vite litt om hvem du kan varsle.
Lurer du på om du har avvergingsplikt?
Her er fem spørsmål som kan være til hjelp.
Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det er fare for voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, eller seksuelle overgrep mot barn. Dette er handlinger som er dekket av straffelovens paragraf 196.
Noen ganger vet du sikkert, andre ganger har du en vond mistanke. Det holder at du mener det er sannsynlig at handlingen vil skje. Da har du avvergingsplikt. Det har du også om du tror det er fare for at handlingen skal gjenta seg.
Dersom du kan, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Om handlingen allerede har skjedd har du plikt til å forhindre skader og andre konsekvenser av den.
Du har ikke avvergingsplikt dersom det innebærer å sette liv og helse i fare.
Ingen har plikt til å utsette seg selv eller noen uskyldige for tiltale eller siktelse. Du må da forsøke å avverge på andre måter enn å varsle politiet. MERK at dette gjelder ikke dersom offeret er mindreårig og den som unnlater å avverge har omsorgsansvar for barnet.
Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten alltid går foran taushetsplikten, dersom du har det.