Et trygt samfunn
er et felles ansvar
Visste du at avvergingsplikten gjelder oss alle?
Hvis du mistenker alvorlig vold eller overgrep – meld fra. Det er en plikt. Også når du har taushetsplikt.
Ta vårt e-læringskurs om avvergingsplikten
Undersøkelser viser manglende kunnskap om avvergingsplikten, både blant fagfolk og privatpersoner.
Nedenfor får du innblikk i fire hverdagssituasjoner: fra legekontoret, fra helsestasjonen, fra barnehagen og fra skolen. Hver sekvens består av små filmsnutter og tilhørende spørsmål som du kan reflektere over og lære av – alene eller sammen med kollegaer. Også de som jobber i andre sektorer vil kunne bruke og lære av situasjonene som presenteres.
Hensikten med e-læringskurset er å bidra til mer effektiv håndtering av vold og overgrep og sikre at de som utsettes for vold og overgrep får den beskyttelsen og hjelpen de trenger.
«Han bare klikker liksom…»
Per er 18 år og han har oppført seg annerledes den siste tiden. Nå kommer han på skolen med synlige blåmerker.
«Han hører aldri etter!»
Barnehagelæreren oppdager et stygt sår på ryggen til Elias. Kan moren forklare hva som har skjedd?
«Verden hadde vært bedre uten oss begge!»
Jonas, som tidligere er dømt for partnervold, gjennomgår et samlivsbrudd. Han er rasende.
«Jeg får egentlig ikke snakke med deg…»
Lena lever i et kontrollerende forhold. I møte med jordmoren fremstår hun usikker og utrygg.
Hva ville du gjort?
Se teaseren – og lær mer i e-læringskurset om avvergingsplikten over.
Hva er avvergingsplikten?
I Norge har vi en lovpålagt plikt til å handle når vi får kjennskap til alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep mot barn. Denne plikten kalles avvergingsplikten, og den gjelder alle – både deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt, og deg som privatperson.
Avvergingsplikten er forankret i straffeloven § 196. Når vi ser noe som ikke stemmer, må vi tørre å bry oss – fordi noen ganger er det akkurat det som kan redde et liv.
Når skal jeg bruke avvergingsplikten?
Plikten utløses i det øyeblikket du får vite – eller har rimelig grunn til å tro – at et alvorlig lovbrudd vil skje. Du trenger ikke være sikker. Det holder at du tror det er mest sannsynlig.
Om det ikke er trygt for deg å gripe inn selv, har du likevel plikt til å varsle. Du kan avverge ved å kontakte:
- Politiet
- Barnevernet
- eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer
Å vite hva du skal gjøre – og når – kan gjøre hele forskjellen. Ta gjerne e-læringskurset vårt for å lære mer.
Vold- og seksuallovbrudd du har plikt til å søke å avverge:
- tvangsekteskap, strl. § 253
- grov frihetsberøvelse, strl. § 255
- forbund om grov frihetsberøvelse, strl. § 256
- grov menneskehandel, strl. § 258
- grov kroppsskade, strl. § 274
- ekteskap med noen under 16 år, strl. § 262 annet ledd
- drap, strl. § 275
- forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp og helse, strl. § 279
- mishandling i nære relasjoner, strl. § 282
- grov mishandling i nære relasjoner, strl. § 283
- kjønnslemlestelse, strl. § 284
- hensettelse i hjelpeløs tilstand, strl. § 288
- voldtekt, strl. § 291
- misbruk av overmaktsforhold og lignende, strl. § 295
- voldtekt av barn under 14 år, strl. § 299
- grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år, strl. § 303
- incest, når den fornærmede er under 16 år, strl. § 312
- seksuell omgang mellom andre nærstående når den fornærmede er under 16 år, strl. § 314
For andre lovbrudd du har plikt til å avverge, se strl. § 196
Avvergingsplikt?
Fem spørsmål som kan hjelpe:
1. Er det en alvorlig, straffbar handling?
Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det er fare for voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, eller seksuelle overgrep mot barn. Dette er handlinger som er dekket av straffelovens paragraf 196.
2. Vet eller mistenker du at handlingen kommer til å skje?
Noen ganger vet du sikkert, andre ganger har du en vond mistanke. Det holder at du mener det er sannsynlig at handlingen vil skje. Da har du avvergingsplikt. Det har du også om du tror det er fare for at handlingen skal gjenta seg.
3. Er det mulig å avverge handlingen?
Dersom du kan, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Om handlingen allerede har skjedd har du plikt til å forhindre skader og andre konsekvenser av den.
4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv eller andre uskyldige for fare?
Du har ikke avvergingsplikt dersom det innebærer å sette liv og helse i fare.
5. Kan jeg avverge uten selv å bli tiltalt eller siktet?
Ingen har plikt til å utsette seg selv eller noen uskyldige for tiltale eller siktelse. Du må da forsøke å avverge på andre måter enn å varsle politiet.
MERK, at dette ikke gjelder dersom offeret er mindreårig og den som unnlater å avverge har omsorgsansvar for barnet. Da må du avverge selv om du kan utsette deg selv eller andre for tiltale eller siktelse.
Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten alltid går foran taushetsplikten, dersom du har det.
Animasjonsfilmen viser fem spørsmål du kan stille deg for å sjekke om du har avvergingsplikt etter straffeloven.
Du får også vite litt om hvem du kan varsle.
